LYKKELIG SLUTT:  Dette mesterskapet kunne ikke ha sluttet bedre enn med Johan Olssons 5-mils seier foran en imponert kong Carl Gustaf .FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.
LYKKELIG SLUTT: Dette mesterskapet kunne ikke ha sluttet bedre enn med Johan Olssons 5-mils seier foran en imponert kong Carl Gustaf .FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.Vis mer

En herlig svensk seier

Et av skihistoriens tøffeste løp endte på helt riktig måte.

GJENNOM et helt VM har langrennsporten vært under angrep fra kritikere som mener denne idretten har vært så råtten som de verste jukseidrettene flest. Da må det føles godt å avslutte med en klassisk 5-mil som i alt sitt endeløse slit fortalte at det er fysiske grenser selv for noen av den internasjonale kondisjonsidrettens mest utholdende kropper.

Desto mer vokser Johan Olssons VM-gull.

FOR det er likevel mulig i 2013 på helt ærlig vis å holde en samlet verdenselite på noen sekunders avstand gjennom mil etter mil i sugende skispor. Akkurat som det var det i 1995, 1997; eller når som helst etter at noen fant glede i å svindle i idrett. Og det er lenge siden.

Slik som i sykling har det hendt at de som ikke jukset likevel ble best. Forskjellen er bare at dette har skjedd mye oftere i langrenn. Der har ikke svindelen vært like ekkelt systematisert.

Joda; det lå dop bak den østtyske framgangen på 1970-tallet, og både finner, italienere, russere og østerrikere har hatt sine ulovlige felles opplegg seinere. Kanskje også en slenger av en ensom nordmann eller svenske. Men det har ikke dreid seg om hele lag, og det har slett ikke smittet alle.

DET siste er det viktigste poenget inn i den nødvendige diskusjonen etter et dessverre helt unødvendig svensk TV-program. Der skikkelig fundert journalistisk jobbing for å avsløre dopingbruk gir bidrag til en renere idrett, tilslører denne dokumentaren mest misbruket. For hvis alle har gjort det; faller en av forutsetningene for å jobbe hardt videre for å sikre dopingfri langrenn:

•• Da er denne svinelen konkurransemessig sett ikke urettferdig mot noen.

Men det er den.

For også den tapre slitvargen Johan Olsson i 2013-utgave kunne ha tapt mot en klassisk juksefetter av Johan Mühlegg i tyskspanjolens manipulerte kalasform anno 2002. Selv om Johan kikket seg så ofte bakover i løpet av to timer at han mot slutten må ha vært like trøtt i nakken som i bein og armer, kom det aldri noen blodpreparert konkurrent.

AT dette ikke skjedde er et godt tegn for sporten. Svenskens historiske prestasjon fikk bli akkurat det. Det var ingen løpere med kunstige krefter som kunne utnytte de svake periodene som også Olsson hadde underveis mot dette VM-gullet.

- Man må tenke banebrytende, og vi ser at langrenn hele tida er under utvikling. Folk prøver nye ting, og det så vi litt i dag, hyllet  Northug sin svenske overmann rett etter løpet.

For når de beste i toppidretten er trygge på hverandre, blir det lettere å vinne. Og selvsagt også å tape.

Der vant også svenskene i går da stakefantomet Daniel Tynell skulle forklare hvorfor han smilte tilfreds etter å ha blitt overraskende slått av Jørgen Aukland  på de siste hundre meterne i det 90 km lange i Vasaloppet:

- Jørgens seier er bare så utrolig rettferdig. Han var helt klart sterkest underveis. Da skal han bare vinne, sa Daniel.

Stort bedre kan det ikke sies.

FORDI  langrenn er i ferd med å bli en stadig renere idrett, får Petter Northug en mulighet  i OL neste vinter til å hente tilbake 5-mils trøya der selv om løypene i Sotsji er minst like tøffe.

Om noen konkurrenter tror at de nå har knekket Northug-koden ved å holde maks fart fra start, vil dette løpet sannsynligvis bare trigge Petter til å fortsette framgangen. Der er det visst ingen grenser.

Det er det derimot på herlige svenske seire.