En historie med vektproblematikk

Hoppsporten har gått gjennom flere regelendringer de siste tiåra. Maren Lundby støtter en ny diskusjon.

ÅPEN OM PROBLEMENE: Skihopper Maren Lundby står fram. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ÅPEN OM PROBLEMENE: Skihopper Maren Lundby står fram. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Vektproblematikk i hoppsporten er ikke noe nytt fenomen. I 1999 sjokkerte et bilde av en radmager skihopper Sven Hannawald i badebukse. Tyskeren, som er rundt 183 centimeter på sokkelesten, veide bare 54 kilo.

Alarmen gikk og saken fikk bred internasjonal omtale.

Den hopprelaterte delen av sykdommen endte med at tyskeren la opp før hoppuka i 2004. Da samlet sporten seg om et regelverk med en BMI-grense (kroppsmasseindeks) som skulle beskytte hoppernes helse.

I 2011 økte Det internasjonale skiforbundet (FIS) grensen fra 19 til 19,5 på BMI-indeksen. I dag er kravet til BMI for å konkurrere i hoppbakken 21. En høyde på 175 centimeter og vekt på 64 kilo gir f.eks. en BMI på 20.9.

Mye oppmerksomhet

Vinteren 2018 fikk bildet av en syltynn Vojtech Stursa på Instagram mye oppmerksomhet og vektdebatten raste igjen.

Før den aktuelle sesongen kom FIS med en ny regel: Det ble bestemt at utøverne ikke lenger skulle veie seg med sko og hjelm. Dermed måtte hopperne bli 1,5 kg tyngre for å fortsatt ha en BMI på 21, skriver Aftenposten.

- Det blir en endring for hvordan man skal veie hopperne. Nå skal de veies uten hoppsko. Man endrer ikke BMI-kravene. Det betyr i praksis at hopperne må veie litt mer for å være innenfor vektgrensene. Nå er det bare hopper og hoppdress som skal på vekta for veiing, sa hoppsjef Clas Brede Bråthen til NTB.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer