En historie med vektproblematikk

Hoppsporten har gått gjennom flere regelendringer de siste tiåra. Maren Lundby støtter en ny diskusjon.

ÅPEN OM PROBLEMENE: Skihopper Maren Lundby står fram. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ÅPEN OM PROBLEMENE: Skihopper Maren Lundby står fram. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Vektproblematikk i hoppsporten er ikke noe nytt fenomen. I 1999 sjokkerte et bilde av en radmager skihopper Sven Hannawald i badebukse. Tyskeren, som er rundt 183 centimeter på sokkelesten, veide bare 54 kilo.

Alarmen gikk og saken fikk bred internasjonal omtale.

Den hopprelaterte delen av sykdommen endte med at tyskeren la opp før hoppuka i 2004. Da samlet sporten seg om et regelverk med en BMI-grense (kroppsmasseindeks) som skulle beskytte hoppernes helse.

I 2011 økte Det internasjonale skiforbundet (FIS) grensen fra 19 til 19,5 på BMI-indeksen. I dag er kravet til BMI for å konkurrere i hoppbakken 21. En høyde på 175 centimeter og vekt på 64 kilo gir f.eks. en BMI på 20.9.

SYLTYNN: Sven Hannawald i 2000. Foto: John Rasmussen / Dagbladet
SYLTYNN: Sven Hannawald i 2000. Foto: John Rasmussen / Dagbladet Vis mer

Mye oppmerksomhet

Vinteren 2018 fikk bildet av en syltynn Vojtech Stursa på Instagram mye oppmerksomhet og vektdebatten raste igjen.

Før den aktuelle sesongen kom FIS med en ny regel: Det ble bestemt at utøverne ikke lenger skulle veie seg med sko og hjelm. Dermed måtte hopperne bli 1,5 kg tyngre for å fortsatt ha en BMI på 21, skriver Aftenposten.

- Det blir en endring for hvordan man skal veie hopperne. Nå skal de veies uten hoppsko. Man endrer ikke BMI-kravene. Det betyr i praksis at hopperne må veie litt mer for å være innenfor vektgrensene. Nå er det bare hopper og hoppdress som skal på vekta for veiing, sa hoppsjef Clas Brede Bråthen til NTB.

- Det er rett og slett for å sende et signal om at man ikke ønsker at folk skal tynes for mye på vekt. Dette vil føre til at om du ikke går litt opp i vekt, så må du hoppe med kortere ski, sa Bråthen etter et utstyrsmøte i Zürich.

Regelendringen fra 2018 fikk ikke ønsket effekt.

Skihopperne begynte i stedet å hoppe med kortere ski, slik at de kunne holde samme kroppsvekt. Et flertall av hopperne hoppet med ski som er to til seks centimeter kortere enn før.

- Ikke usunn

Nå blusser vektproblematikken opp igjen. NRK meldte torsdag at Norges skihoppstjerne Maren Lundby (27) åpner opp om at hun sliter med vekta. Hun ikke er villig til å slanke seg på en uforsvarlig måte for å bli mesterskapsklar til OL i februar, og dropper derfor mesterskapet i Beijing.

Lundby selv sier at kroppsvekt er et utfordrende tema.

- Når det snakkes om vekt, settes det ofte i en bås med spiseforstyrrelser. For min del handler det ikke om det. Jeg er ikke villig til å havne der, sier Lundby til TV 2.

27-åringen har ikke tenkt så mye på dagens regelverk når det gjelder BMI.

- Ikke veldig, men det er alltid litt sunt med diskusjoner rundt regler og om vi kan gjøre ting bedre. Jeg støtter det, så må vi se hva som skjer, sier Lundby til Dagbladet.

Hun er usikker på hva det internasjonale hoppforbundet kan gjøre med regelverket.

- Det er vanskelig å si. Jeg syns ikke hoppidretten er så usunn som enkelte skal ha det til, for det er et veldig sunt miljø å være i. Folk har forskjellige utfordringer. Noen sliter med at de må spise for mye, fordi det er vanskelig å gå opp i vekt, og så er det andre som sliter med det motsatte. Det er litt vanskelig å si, sier hun.

- Hvor vanskelig er det å balansere på den knivseggen som toppidrettsutøver?

- Det er jo åpenbart en utfordring, når så mange sliter med det. Derfor er det greit å snakke om det, så vi kan komme bedre ut av situasjonen i framtida.

Her er et eksempel fra FIS på skilengde og vekt for å være innenfor BMI-kravet:

En historie med vektproblematikk

- Bedre enn noen gang

- Jeg syns det er bedre enn noen gang. Men det er nok ikke fullkomment ennå. Men med enhver idrett som er i utvikling, så er det trist om man tenker at det er fullkomment, sier hoppsjef Bråthen til Dagbladet om dagens regelverk.

- Syns du regelendringene med en BMI på 21 har fungert?

- Det er iallfall et klart signal om hvilken retning vi ønsker å gå, det er det ingen tvil om. Det er litt vanskelig å stille seg til doms om hvordan det har fungert, for idretten utvikler seg hele tiden på mange forskjellige områder. Utstyret er et viktig område, det samme er teknikk, fysikk og selvfølgelig kroppssammensetning, svarer Bråthen og fortsetter:

- Men vi tar iallfall den utfordringen seriøst. Og forsøker å gjøre dette steg for steg da, ut fra hvilken kunnskap vi klarer å tilnærme oss som idrett. Internasjonalt prøver vi hele tiden å gå i riktig retning.

Ekstreme tilfeller

NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen har jobbet med spiseforstyrrelser i idretten i årevis. Hun mener hoppmiljøet er et av de mest ekstreme tilfellene vi har i idretten.

- Det er jo en av de mest ekstreme idrettene i forhold til å stille krav til å ha de riktige foreldrene. Hvis du ikke har genetikken for å passe inn i regelverket, vil du alltid måtte slite med vektpining i hopp, sier Sundgot-Borgen til Dagbladet.

Bråthen sier følgende om dette utspillet:

- Jeg vil ikke begynne noen diskusjon med noen jeg ikke har sett i hoppbakken noen gang. Jeg vet ikke hva slags materiale som er bakgrunn for den uttalelsen. Det får stå for hennes regning.

Bråthen viser til at det er stor forskjell i kroppssammensetningen til utøverne som vinner hopprenn på kvinnesiden, deriblant Maren Lundby (173 centimeter) og japanske Sara Takanashi (152 centimeter).

- Det er veldig forskjellige utgangspunkt for å vinne skirenn. Slik sett vil jeg si at det er mange muligheter for å nå toppen i internasjonal hoppsport, men som i veldig mange andre idretter, er det noen sammensetninger som er mer optimale enn andre, sier Bråthen og fortsetter:

- I de færreste idretter som jeg kjenner til, så er det veldig vanskelig å oppnå ekstreme prestasjoner hvis du har noen kilo for mye, for å si det slik. Du vinner ikke 3000 meter baneløp hvis du veier for mye, tror jeg. Det er ikke noen tvil om at det er ekstreme krav for å bli best i verden i skihopping, men vis meg idretten hvor det ikke er det da.

Fettprosent som kriterium

Sundgot-Borgen påpeker at det har blitt en liten bedring med BMI-justeringene. Samtidig har hun vært en del av en gruppe som var oppnevnt av Den internasjonale olympiske komité (IOC), hvor målet var å finne en metode for å finne ut av fettprosenten til en utøver på en god måte.

- Det var slik at vi kunne bruke fettprosent som et kriterium i stedet for BMI. Fettprosent sier mer om helsa enn BMI. Der er vi ikke i mål, og jeg har ikke opplevd at det internasjonale hoppforbundet er særlig interessert i å endre det for å bedre helsen til jentene og guttene. Vi har en lang vei å gå ennå, sier hun.

Bråthen sier:

- Jeg tenker at vi er veldig, veldig åpne for alle gode forslag som handler om at idretten vår skal bli enda bredere. Hvis noen har noe å bidra med i den sammenhengen, så er de hjertelig velkomne til å bidra med det. Det kommer vi til å ta imot med åpne armer. Alle forslag som baserer seg på - kall det forskning og fakta - det er vi veldig opptatt av å få med oss videre. Hvis Jorunn har noe å bidra med der, så er vi definitivt villige til å ta med det videre til det internasjonale hoppmiljøet.

Tror ikke på endring

Sundgot-Borgen svarer følgende på om hun tror du at en så stor stjerne som Lundby står fram kan føre til en regelendring internasjonalt:

- Hun hjelper iallfall mange andre utøvere, ved å være så tydelig og være den fantastiske rollemodellen hun er, for flere vil tørre å si noe om det. Det vil vekke støtteapparat, trenere og ledere i forhold til problematikken. Det er fælt å si det, men det må noe alvorlig til for at man endrer regelverk. Vi har dokumentert at det er mange som har spiseforstyrrelser, og problemer knyttet til vektregulering. Det er en mer type ekstreme utfall som må til for at noe skal skje.

Sundgot-Borgen mener utøverne lever under et press, selv om det ikke nødvendigvis snakkes åpent om vekt blant trenere, lagledere eller utøverne selv.

- I noen av særidretten bor dette i kulturen, det lever i veggene, du trenger ikke å si noen ting, sier hun og fortsetter:

- De fleste trenere har fått med seg at de skal kommentere på kropp, vekt og utseendet, men du trenger ikke si det med ord. Du kan si det i forhold til belønning med uttak i laget, eller hinte om at O2-opptaket ville økt om vekta var annerledes. Pluss at i noen miljøer, så er det bare en kultur for at du spiser ikke desserten, du spiser ikke brødet, det er en ukultur knyttet til mat, kropp og vekt. Du hører ofte at utøverne sier: «Det er ingen som har sagt det til meg, jeg bare vet jeg må».

- Veldig feil

Bråthen mener det er et vanskelig spørsmål å svare på om det er slik i det norske hoppmiljøet.

- For dette handler om hva hvert enkelt individ opplever og føler og tenker. Det å svare bastant ja eller nei på det, det tror jeg blir veldig feil. Der er det nok like mange svar som det er hoppere involvert, tror jeg. Noen hoppere sliter med å få vekta si høy nok, og andre sliter med det motsatte. Jeg syns det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi det er individbasert, sier Bråthen og fortsetter:

- En optimal kroppssammensetning, hvis du kan bruke det begrepet, som er et begrep vi bruker, det er jo et arbeidskrav i vår idrett og det har vi aldri lagt skjul på. Det er det i fryktelig mange idretter, ikke bare i hoppsporten. Vi ønsker hele tiden å sette helse foran prestasjon, og det mener jeg Maren med all mulig tydelig viser.

Han legger til:

- Jeg tror ikke du tjener hoppsportens beste ved å beskrive idretten som syk eller dårlig, for Maren og alle hennes likemenn og -kvinner, er utrolig glad i denne idretten, derfor er de villig til å dra det langt. Men det alle forhåpentligvis ser, er at ikke Maren og andre utøvere er villige til å ofre helsa si for det. Det er betryggende og godt å se at vi har slike forbilder, forhåpentligvis er det med på å utvikle idretten i en positiv retning. Men å møte idretten med fordømmende øyne, er ikke å gå for å bli hørt, mener Bråthen.

Hyller Lundby

Sundgot-Borgen hyller Maren Lundby for å stå fram, for det er ikke mange aktive idrettsutøvere som har tatt et oppgjør med dette vanskelige temaet.

- All ære til hun der. Det er eneste måten vi kan komme videre på, at rollemodeller som Maren snakker med egne ord, sier Sundgot-Borgen.

- På generelt grunnlag så kommer vi ikke videre i forhold til denne problematikken, så lenge det er så lukket. Vi må kalle en spade for en spade, mener hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer