VERDENSMESTERE: Iker Casillas og Spania levde opp til favorittstempelet og ble verdensmestere, men kanskje ikke helt på den måten man hadde sett for seg på forhånd, skriver Esten O. Sæther.Foto: SCANPIX
VERDENSMESTERE: Iker Casillas og Spania levde opp til favorittstempelet og ble verdensmestere, men kanskje ikke helt på den måten man hadde sett for seg på forhånd, skriver Esten O. Sæther.Foto: SCANPIXVis mer

En ikke helt romantisk aften

Spanias første VM-gull skulle være en seier for den vakreste fotballen, men det ble ikke akkurat en slik kveld.

|||DA den sterke og stolte spanske fotballen endelig erobret sitt første VM-gull, skulle det samtidig vært en festkveld for det vakreste i denne sporten. Det ble ikke det. Til det var motstanderne for ville, men enda mer for gode.

Nederlenderne klarte tvers igjennom det ingen har fått til i denne turneringen; å rive opp det spanske pasningsspillet ved roten. Men de klarte aldri å rive til seg VM-gulet.

Det vil mer enn noe prege fotballsporten framover.

FØRST og fremst i Spania som av blodige historiske grunner har hatt en klubbhistorie som har overskygget det lille landslaget har gjort ut av de store ressursene.

Dette var en av grunnene til at det mesterskapet på hjemmebane i 1982 som kunne vært brukt til å forsone splittelsen fra borgerkrigen og Franco-regimet, i stedet ble en sportslig fiasko. Den andre var åpenbar:

•• Spansk fotball var ikke klar på banen heller den gangen.

Nå er den bedre enn noensinne, og det med en stil som allerede har satt premissene for utviklingen hos flere av konkurrentene. Men altså ikke hos Nederland.

DET var grunnen til at dette skulle bli en finale mellom Skjønnheten og Udyret, og det var ingen tvil om at sistnevnte spilte opp til forventningene. Ett rødt og ni gule kort hvorav to var langt mer oransje enn draktene til beistet, er drøy kost i en VM-finale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel; måten nederlenderne forsvarte seg på gjør inntrykk på alle som skjønner gleden ved at fotball fortsatt også  er en kampsport. Det var vilt; javel, men like mye var det helhjertet og flott.

Derfor holdt det som skulle være en turnering for den spesielt beskyttete snille fotballen på å ende hos de slemme. Kampen var bare noen Iker Casillas benparader i et par en-mot-en situasjoner fra å vippe nederlendernes vei, og rent sjansemessig kunne det vært det samme.

Det var en jevnspilt finale som vokste seg bedre og bedre etter som disiplinen glapp.

MEN det startet med Udyrets omgang. Etter drøyt ti lekre spanske minutter taklet nederlenderne seg inn i kampen. Det første skikkelige treffet på spanjolenes legger ble riktignok straffet med gult til Robin van Persie, men selve straffen var liten i forhold til effekten:

GRISETE: Nigel De Jongs stempling i brystet på Xabi Alonso, var den styggeste episoden i en overraskende grisete VM-finale.Foto: SCANPIX
GRISETE: Nigel De Jongs stempling i brystet på Xabi Alonso, var den styggeste episoden i en overraskende grisete VM-finale.Foto: SCANPIX Vis mer

•• Det nederlandske griseriet ga forsvarstaktikken deres full effekt.

Akkurat den var forøvrig riktig god. Nederlenderne trakk de offensive spillerne ned til midten, skjøv forsvarslinja si svært høyt opp og fikk på dette viset krympet flatene for den spanske angrepsoppbyggingen.

Dommer Howard Webb kunne ha løst omgangen opp til spansk fordel ved å ha byttet gult med rødt både til Mark von Bommel og Nigel de Jong for to i overkant bevisste forsøk på å sparke i stykker Iniesta og Alonso, men han holdt utvisningene igjen.

Disse avgjørelsene formet finalen, men de ødela den ikke.

FOR det skal visst mye til å ødelegge for den jobben Vincente Del Bosque har gjort med å bygge opp en samlet, harmonisk spansk tropp. Kanskje har dette arbeidet vært like viktig for den historiske seieren som den velkjente spanske pasningsskolen.

Da det nesten ikke var mer plass igjen til pasningene mellom de flittig flyvende nederlandske knottene, var det fortsatt nok av plass for troen på at dette gullet likevel skulle jobbes hjem.

Det var derfor forspillet til 1 - 0 scoringen var enda en gjenvinning. Et lynrask returløp av Xaxi; banens smarteste spiller med ball , som denne gangen kjempet seg foran Arjen Robben og vant tilbake ballen og sjansen for Spania ganske enkelt fordi det er akkurat sånn denne verdensmesteren spiller:

•• Ydmykt og ordentlig minutt etter minutt med tanke på det beste for hverandre.

Sånn var det ikke stjernene som vant VM selv om Iniesta, Xavi og Villa har skint ekstra underveis. Det var en tydelig fotballkultur der trenerne. lederne og spillerne klarte å snu et knusende tap i åpningskampen til en samlende fordel.

DA ble denne VM-finalen noe mer enn en spolert romantisk fotballaften for det skjønneste spillet. Den ble en bekreftelse på at kampsporten fotball har flere avgjørende dimensjoner enn kortfargene.

Laget som tilsynelatende best klarte å ta vare på spillerne sine, vant selv på en kveld der selve spillet ble sparket i stykker. Det kan være tilfeldig, men det er ikke tilfeldig at Spania har overtatt føringen i global fotball.

Et landslag som både vil styre kampene og ta vare på fellesskapet gjennom et helt VM, har et bra utgangspunkt. I hvert fall hvis det er spansk.