En inderlig god og varm person

På livets vei møter man mange interessante mennesker, men noen gjør et større inntrykk enn andre. Halvard Hanevold var en slik mann.

GULLSMILET: Halvard Hanevold med den siste store medaljen han vant; OL-gullet for skiskytterstafetten i Vancouver i 2010. Han vil bli husket som en stor idrettsutøver, og en enda større mann. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
GULLSMILET: Halvard Hanevold med den siste store medaljen han vant; OL-gullet for skiskytterstafetten i Vancouver i 2010. Han vil bli husket som en stor idrettsutøver, og en enda større mann. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

ALLTID BLID, HØFLIG og imøtekommende, og oppriktig interessert i andre. Enhver samtale med Halvard Hanevold var både interessant og lærerikt.

For selv om Hanevold kunne snakke om skiskyting i timevis, så var han snar å dra samtalen over til andre interessante temaer. Problemstillinger. Han var en underfundig mann, en tenker. En mann å bryne seg på.

Halvard Hanevold var et varmt og inderlig godt menneske.

Den sportslige arven etter Hanevold er enorm. OL-gullet på 20-kilometeren i Nagano i 1998 rager høyt når norske idrettsprestasjoner skal rangeres. Med tre OL-gull, fem VM-gull - totalt 22 mesterskapsmedaljer - og ni verdenscupseirer, så er hans karriere en stilstudie i å prestere maksimalt ut fra egne forutsetninger.

OLYMPISK MESTER: Halvard Hanevold jubler etter å ha mottatt sin olympiske gullmedalje for 20 km. skiskyting i Nagano i 1998. Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix
OLYMPISK MESTER: Halvard Hanevold jubler etter å ha mottatt sin olympiske gullmedalje for 20 km. skiskyting i Nagano i 1998. Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix Vis mer

FOR HANEVOLD VAR aldri det største talentet. Det var han selv den første til å innrømme. Og selv om hans motto var å bli litt bedre, hver dag, så gikk han til start med erkjennelsen av at det ikke bare var opp til han selv om han skulle vinne.

I tillegg til at han måtte gjennomføre et prikkfritt løp, så måtte de sterkeste rivalene underprestere. Halvards suksess var avhengig av at andre ikke lyktes. I en idrett som skiskyting, hvor en millimeter kan være forskjell på fest og fiasko, så kan marginene falle din vei. Men da må du ha oppfylt din andel i regnestykket.

ETTER KARRIEREN var han også en populær foredragsholder. Her snakket han om veien fra «totalt talentløs» til Olympisk Mester. Nok en erkjennelse. Det lå nok en del stolthet i at han klarte å få den idrettskarrieren han fikk. Med rette.

Selv om han tok idretten seriøst, så var Hanevold opptatt av å bruke hodet til andre ting også. Samtidig som han satset for fullt som skiskytter, så utdannet han seg til sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Bøkene var like selvfølgelige på samlinger som ski og børse.

STAFETTMESTERE: Halvard Hanevold blir båret av fra venstre Tarjei Bø, Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen etter stafettgullet i Vancouver i 2010. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
STAFETTMESTERE: Halvard Hanevold blir båret av fra venstre Tarjei Bø, Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen etter stafettgullet i Vancouver i 2010. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

Asker-mannen hadde også et øye for detaljer og smarte løsninger. Det han ikke kunne hente i sporet eller på standplass, det måtte han hente andre steder. Han kom opp med flere fikse ideer som gjorde at han hele tiden var i forkant på utstyrsfronten. Blant annet sørget han for at armreimen var sydd fast i en spesialsydd skidress, slik at geværet kunne holdes ekstra stødig på standplass.

Han var også den første som tørrtrente på skyting innendørs med skiene på, for at situasjonen skulle være mest mulig autentisk. Man skal tross alt stå på skiene når man skyter. Hanevold var aldri redd for å gå nye veier og utfordre omgivelsene selv om det for andre kunne virke sært og unødvendig.

Også på den måten skilte Halvard Hanevold seg ut, og slik drev han utviklingen framover i alle de elitelagene han tilhørte gjennom hele 18 år på landslaget.

DØD: Tidligere skiskytter Halvard Hanevold er død. Han døde i sitt hjem på Borgen i Asker tirsdag morgen. Klipp: Madeleine Liereng. Foto: Pedersen, Lillegård, Langsem og Folvik / Dagbladet og NTB Scanpix Vis mer

ETTER AT HAN og Liv Grete Skjelbreid vant hver sin VM-bronse på samme dag i Pokljuka i 2001, så skulle vi ta noen bilder av medaljevinnerne inne på et casino i Bled. Hanevold skulle spille roulette, og hadde en klar strategi da han gikk inn døra: Han skulle spille på samme farge hele tiden, og dersom han tapte, så skulle han doble innsatsen helt til han vant. Tanken var god, men innsatsen på 400 kroner var borte før han klarte å snu det til pluss.

Situasjonen er likevel beskrivende for Halvard Hanvold. Det var aldri tilfeldigheter ved noe han gjorde. Han hadde alltid en plan.

Det som slår en var hans ukuelige pågangsmot og kjærlighet for sporten. Hanevold var 34 år før VM i Oberhof i 2004. Etter at han vant sprinten i Ruhpolding to uker før VM-starten spurte jeg om han ville satse mot vinter-OL i Torino to år seinere. Da ville han være 36 år. Svaret var klart: Han skulle satse mot OL i Vancouver i 2010.

- Da vil jeg være 40 år. Det er jo bare seks år til, og det er jo begrenset hvor mye kroppen kan forfalle på seks år, svarte han med sitt brede og karakteristiske smil.

Og jaggu lyktes han. Hanevold satte punktum for en stor idrettskarriere med stafettgullet i nettopp Vancouver - som 40-åring.

Nå er han borte, før han rakk å fylle 50. Noen mennesker glemmer man aldri. Halvard Hanevold var en slik mann. De gode minnene om mannen, utøveren og alt han har gitt oss av spenning og glede vil leve for evig.

Hvil i fred, mester, og takk for at du var en så inderlig god og varm person.