En kamp å være stolt av

Mot Slovenia skulle landslaget jakte på en diamant, men fant i stedet seg selv.

CELJE (Dagbladet):  Åge Hareides desidert beste VM-kamp sendte Norge i ryggen på Italia, og tre viktige poeng foran rivalene til andreplassen.

Og enda bedre:

 For første gang i denne kvaliken var det mulig å se flere av kvalitetene som gjør at vi kan få oppleve store landskampkvelder igjen.

Med John Carew og en flokk ungguter framstår Norge igjen som en bra fotballag.

For flottere kamp enn dette ser du sjelden.

I HVERT FALL ikke med en flottere slutt.

For et par dager siden pratet Åge Hareide ut med Morten Gamst Pedersen. Landslagstreneren krevde at han skulle hente fram de spesielle kvalitetene som har gjort finnmarkingen til en populær spiller for Blackburn i Premier League.

3-2 lobben i sluttminuttet var svar nok i seg selv.

 SJELDEN VARE:  Med John Carew og en flokk ungguter framstår Norge igjen som en bra fotballag. For flottere kamp enn dette ser du sjelden. Foto: Arnt E. Folvik
SJELDEN VARE: Med John Carew og en flokk ungguter framstår Norge igjen som en bra fotballag. For flottere kamp enn dette ser du sjelden. Foto: Arnt E. Folvik Vis mer

Men dette var kampen da Morten og resten av landslagsgutta svarte med langt mer enn noen lekre detaljer.

DEN NORSKE KAMPEN var skikkelig fra start. Det var både Åge Hareide og spillernes fortjeneste at Norge ikke kastet bort tida i jakten på den forsvunne diamant. For slovenerne kom ikke som de skulle med en diamatformet midtbane, men det kom landslaget.

Og det over hele banen:

 Før pause var Norge mer aggressive enn noen gang i denne VM-kvaliken.

Belønningen ble to mål etter dødball, fire gule kort til hjemmelaget og to til oss bare på adrenalinet.

Det var riktig uttelling på mye riktig fotball.

FOR DEM SOM IKKE kaster bort tida på selskapsleker, kommer kanskje først til mål i Tyskland i stedet.

Nå ser landslaget ut som en kvaliksuksess:

 John Carew har endelig vokst seg til giganten som kan avgjøre mot hvilken som helst motstander.

Alle målene kom på grunn av hans klare kvaliteter. 1 - 0 fordi han har toppfart til alltid å true bakrommet; 2 - 1 og 3 - 2 fordi han har centimeter og spenst til å vinne hver duell i lufta.

OG MED en og annen frastøtende apelyd fra tribunen som bakgrunnsmusikk, skjønte du Johns egentlige storhet:

 Når han nå har fått taket på seg selv, har de fem åra i europeiske storklubber gitt ham trygghet til å spille godt på alle baner.

Det kan avgjøre kvaliken for oss i den siste vriene bortekampen mot Hviterussland.

SÆRLIG FORDI i tryggheten smitter.

Det fineste bildet fra den flotte førsteomgangen får du ikke se i reprise, men det var et avgjørende øyeblikk. Hjemmelaget har akkurat utliknet, Steffen Iversen har gått skadet av banen og Daniel Braaten er kommet inn til sin første VM-kvalik. Det var da John ruslet bort til sin nye spissmakker, la armen rundt ham og fortalte hvordan de to sammen skulle spille videre..

Og så bra har Daniel Braaten knapt spilt.

I hvert fall ikke jobbet.

DET SOM KUNNE vært et avgjørende tap med Steffens skade, ble i stedet en påminnelse om hva fart og ekstrem bevegelighet kan gjøre med et fotballag.

Daniel var viktig for innsatsen som sendte Norge foran til pause. Kanskje kommer han til å slite taktisk også med rollen som hengende spiss, men på den stadig glattere matta var ikke dette kvelden for finurlige formasjoner.

Etter hvert gjaldt det bare å skli seieren inn.

SKJØNT BARE? Det som skjedde i løpet av andreomgangen var en total overkjøring.

At den ble resultatløs så lenge skyldtes en vennlig spansk dommer som ikke blåste straffespark da Claus Lundekvam handset, at høyre stolpe i det norske målet var rett og stoppet skuddet fra Cimrotic, et bein og en arm fra Thomas Myhre og flaks. Mye flaks.

MEN DET ER NOE mer med dette norske laget som gjør at det minner om kvalik-moro:

 Midt i kjøret fortsatte Norge å angripe bakrommet.

Selv etter utlikningen, ville landslaget vinne.

Og spillerne har evner til det.

Det fantastiske 3 - 2 målet kom ikke ut av ingenting. Det var så direkte Åge ville at laget skulle angripe, og det var slik det prøvde helt til en lykkelig slutt.

Det er sånt som lager en landskamp å være stolt av.

50 KILO LETTERE: Med Morten Gamst Pedersens scoring på overtid var det en tydelig lettet landslagstrener som kastet seg runt halsen på matchvinneren. Nok en tung bør er fjernet fra Åge Hareides skuldre, og Norge er et godt stykke videre på veien til VM.