Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En komplett kaptein

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLESTRØM (Dagbladet): Torgeir Bjarmann (33) har mange gode grunner for ikke å spille fotball: En sprekk i hodeskallen, en stråltråd under kinnbeinet, kone og to barn og 17 millioner i formue.

Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har han holdt på i 14 sesonger. I samme klubb. Sesongen som ble avrundet med festen på Åråsen i går kveld, er også hans beste.

Dagbladet har kåret Bjarmann til Årets Spiller 2001. Juryens beslutning var - i motsetning til alle bevegelsene Nils Aas har fått fram i sin flotte skulptur - preget av stor ro.

JURYEN HAR BESTÅTT av Hallvar Thoresen, Kjetil Rekdal, Jan Åge Fjørtoft, samt Dagbladets fotballredaksjon. I utgangspunktet var 8- 10 kandidater oppe til vurdering. Fordelt på norsk Tippeliga - stort sett Rosenborg og Lillestrøm - samt et par utenlandsproffer.

Ganske fort endte vi på fire mann, inkludert Bjarmann, i en finalerunde. De tre andre var John Carew, Ørjan Berg og Clayton Zane. Ingen dårlig trio.

  • Carew var førstevalget som spiss gjennom en hel sesong på et av Europas beste lag, som til slutt endte i Champions League-finale.
  • Ørjan Berg er Norges beste midtbanespiller, og eneste nordmann med stabile ferdigheter på høyt internasjonalt nivå.
  • Og hånlatteren fra Romsdal rakk knapt å stilne før Clayton Zane endte opp som toppscorer i Tippeligaen.

DET VAR LIKEVEL minimal diskusjon fram mot juryens endelige beslutning. Det forteller en hel del om det inntrykket Bjarmann har gitt denne sesongen. For på denne lista finnes det spillere som både er raskere, mer tekniske og enda bedre i lufta.

Men hvordan måler man egentlig en fotballspillers dyktighet?

Spør du dem som per definisjon skal ha best greie på slikt - fotballtrenerne - så finner du ingen som ikke trekker fram ord som lojalitet, stabilitet og personlighet.

  • Du blir ikke en sentral del av et lag hvis du ikke er i stand til å prestere på et jevnt, høyt nivå.
  • Og du blir det definitivt ikke hvis du ikke er lojal.
  • Og du blir heller ikke 14 sesonger i det samme miljøet hvis du ikke har de rette personlige egenskapene.

BJARMANN HAR ALT DETTE. Rekka av sesonger i Lillestrøm forteller alt om lojaliteten. Prestasjonskurvene forteller alt om stabiliteten. Kapteinsbindet forteller noe - medspillere og trenere opp gjennom åra kan fortelle resten - om personligheten på og utenfor banen.

Men: Dagladets pris skal slett ikke tolkes som en slags trøstepris til en gammel, trofast traver som verken har cup- eller seriegull eller landskamper. Det vil i så fall være en grov undervurdering av Bjarmanns prestasjoner ute på banen denne sesongen.

Glemmer vi de 13 foregående, så ville han vært med i finalerunden likevel. Årets sju scoringer og høye snitt på alle landets poengbørser i en oppsiksvekkende god sesong for Lillestrøm, forteller alt om akkurat det . Forhistorien hans bidrar ikke til annet enn å gjøre seieren ekstra klar.

DET ER VANSKELIG å forklare det faktum at alle som spiller ved siden av Bjarmann, løfter seg noen hakk. Men det er enkelt å registrere. Det forteller noe om en utsøkt kombinasjon av ferdigheter - både taktisk, teknisk og sosialt.

Men først og fremst er Bjarmann en tøffing. Det bærer kroppen preg av. Fortsatt er han både nummen i tennene og betent i bihulene etter den mest alvorlige duellen - i 1992. Den endte i sprukket hodeskalle, et knust kinnbein og et halvt år ute av fotballen.

En av hans tøffeste motstander, Jostein Flo, sier dette:

- Torgeir er tøff, men fair. Han har alltid en vennlig kommentar og han spør ofte hvordan det gikk etter en duell.

I 2001 var han også best.

Hele Norges coronakart