En kvalikhelt - på papiret

CELJE (Dagbladet): For første gang stiller Norge til kvalikspill med toppscoreren i fransk fotball.

Da går det an å skjønne at mens Åge Hareide driller forsvarsspill på Arena Petrol for å holde 0-0 i morgendagens nøkkelkamp, drømmer han egentlig om noe mer.

En seier vil vippe denne kvaliken i norsk favør.

Mot Slovenia er vippepunktet på topp, og helst øverst oppe rundt John Carew.

DE SISTE ukene har vært de største i Carews fem år lange europeiske karriere. Riktignok er det ingen som deler ut selve toppscorer-tittelen etter noen få serieomganger i fransk fotball, men starten har vært spesiell.

Også uten skjeve norske briller.

Med riktig støtte og smart bruk, er John Carew en god internasjonal spiss. I hvert fall på klubbnivå.

For Norge står han fortsatt uten internasjonale sluttspill, og kan egentlig ikke bedømmes.

SETT UTENFRA er det likevel de to spissene som utgjør landslagets individuelle kapital. Til vanlig har Norge et godt venstrebein med John Arne Riise og løfter om noe bra fra Morten Gamst Pedersen, men John Carew og Steffen Iversen skiller seg ut.

Vel har Steffen et skaderegister som gjør at gode engelske klubber ikke lenger tør satse fullt på ham, men den ekstreme luftstyrken han og John tilfører landslaget, gir alle motstanderne en taktisk utfordring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET GJØR at Åge Hareide går til kampen i morgen med et realistisk håp om scoring også i et oppgjør som tabellmessig ender bra uten mål.

Men det er tilsynelatende ingen målmaskiner han satser på:

Verken John Carew eller Steffen Iversen hører til eliten av norske avsluttere.

Begge er på delt 20.plass på landslagets toppscorerliste med 12 mål hver.

AKKURAT den fornemme lista er spennende lesning, fordi den formidler endringen i sportens kultur fra det åpne spillet i oppbyggingstida til forsvarsverkenes suksess fra 1960-tallet. De siste åra er den defensive tenkningen utfordret igjen, siden de som betaler moroa også vil ha mål for pengene.

Men der henger altså Norge litt etter.

DE NORSKE storscorerne er begge naturlig nok fra den åpne perioden med Lyns Jørgen Juve som beste scorer med 33 mål og Odds Einar Gundersen som den mest effektive med 26 mål på bare 33 kamper, altså 0,79 mål pr.kamp.

Her scorer også legendariske Odd Iversen høyt med 19 mål på 45 kamper (0,42 pr.kamp) oppnådd i en periode da forsvarsverkene utført i italienske etterlikninger stengte de fleste europeiske fotballbanene.

DAGENS SPILLERE er mer beskjedne. Tore André Flo er best blant dem med 26 mål (0,30 mål pr.kamp), mens Ole Gunnar Solskjær ikke uventet er litt mer effektiv med 21 mål og 0,34 mål pr. kamp.

I effektivitet henger både John Carew (0,25 mål pr.kamp) og Steffen Iversen (0,22 mål pr. kamp) etter.

Egentlig er det ganske lavt som spisser. Begge er bak angrepsrivalene fra Drillo-perioden, Jan Åge Fjørtoft og Gøran Sørloth, og så vidt foran midtbanespillerne Øyvind Leonhardsen og Kjetil Rekdal. De to sistnevnte har også scoret flere mål enn Hareides spisser.

DYPT NED i statistikken finnes det likevel tall som gjør at Hareide kan drømme om at John Carew blir spilleren som avgjør denne VM-kvaliken for Norge:

John er best i de avgjørende kampene.

I forrige VM-kvalik scoret han 5 mål på 6 kamper, så fulgte en langt svakere EM-kvalik med bare den flotte bakoverheadingen mot Danmark, før han nå står som toppscorer med to mål. Til sammen blir det åtte på 18 kvalikkamper, og et snitt på 0,44, til og med over pappa Iversen-nivå.

DET ER disse egenskapene, kombinert med Johns formutvikling, som gjorde at forsvarsjobbingen i går kveld hadde større mål enn å hindre baklengs.

Åge Hareide tror på kontringer med hurtige oppspill til Steffen Iversen og ballen direkte i bakrommet til John Carew.

Litt statistikk kan få deg til å tro så mangt.