En lærer du husker

Overlæreren har bare en enslig tann igjen i overmunnen. Men det er ikke mye annet som mangler.

NAM DONG (Dagbladet.no): Offisielt kalles Huynh Chien lektor her på barneskolen i Huong Giang, men en slik stram tittel går det ikke an å bruke på en så myk mann. Chien er overlæreren du husker med varme fordi han ville deg bare godt og stille viste det dag etter dag.

Nå står Chien oppe ved tavla og stavrer seg møysommelig gjennom en velkomsttekst til delegasjonen som skal se på det nye klubbhuset og banen på skolen hans.

Strøken møteledelse er ikke overlæreren Chien sterkeste side, men det skinner varmt fra den enslige tanna i overmunnen og ansiktet er brettet i dype folder etter år med bekymring for hvordan han skal få løftet skoleungene herfra til en bedre framtid.

Chiens unger kommer fra bygda. Nam Dong-området har mye skogsdrift, noen åkerlapper med vannbøfler i arbeid og lang, lang vei for de som drar inn til byene for å jobbe.

Den nye velstanden kommer sist til slike strøk, men fotballbanen er allerede på plass.

Det er den banen, pluss det årlige bidraget med trenerhjelp, baller og drakter han vil takke gjestene fra Norge for.

MEN FØRST skal hver eneste fremmed som er presset sammen i det kombinerte klubbhuset og kasserommet presenteres. Med Chien som sermonimester tar det uendelig lang tid. Likevel er det en fin skikk.

Det å stoppe opp ved hvert menneske er egentlig det bra idrettsarbeid dreier seg om. Se den enkelte, gi følelse av verdi, eller enda mer: Gi verdi.

VENNLIG KAR: Overlærer Chien takker Anders Krystad for fotballhjelpen som har nådd fram til bygda i Nam Dong-distriktet. Foto: BJØRM OMAR EVJU
VENNLIG KAR: Overlærer Chien takker Anders Krystad for fotballhjelpen som har nådd fram til bygda i Nam Dong-distriktet. Foto: BJØRM OMAR EVJU Vis mer

I vinduene henger gamle Vard-trøyer til tørk. Det er fjernt fra sjølufta i Haugesund, men nært likevel. Tanken bak fotballarbeidet i en av Norges beste ungdomsklubber er den samme som former jobben som er i gang her i Nam Dong.

UTE har det begynt å striregne, og idet ungene skal vise hvor flinke de er blitt til å slå innsidepasninger, er det i stedet selve grusbanen som briljerer. Med et sånt underlag går det an å leke videre i øsregnet, og prosjektsjef Anders Krystad får vist dagens gjester fra Thailand at det er smart å bytte gress med grus.

Thailenderne er med for å se på hvordan de kan lage fotballbaner i flykningsleirene ved grensen mot Burma. Mange av dem opplever en ny sport og hører en ny tankegang, men de er ikke i tvil om at idrett blir et godt verktøy for å lette ventetida for tusenvis av burmesere som har rømt over grensen:

- Etter ti år i leirene har flyktningene gått fra et hardwear til et softwear-behov. De har mat og husly, men mangler innhold i hverdagen, sier Wachira Chotirosseranee som er leirsjef for 20 000 av kareni-folket på flukt fra militærdiktaturet i hjemlandet.

- Vi vil at folk skal komme seg ut av passiviteten og få den livslysten som er nødvendig når de drar tilbake til Burma. Der kan fotballen hjelpe.

- Så du filmen Forrest Gump? Det gjelder å få noen nye drømmer innfridd. Det er det forandring dreier seg om, sier han.

LEIRSJEF Wachira er den eneste fotballkjenneren i gruppa. Han er så glad i denne sporten at det virkelig smerter ham å tilby ungene grus i stedet for gress. Tilbake i klubbhuset begynner han å spørre de små spillerne om de virkelig har det bedre på den nye grusbanen enn på den gamle fotballsletta bak skolen:

- Det er vondt å slenge seg, innrømmer den lokale keeperen, men så begynner ungene å prate om hvor bra det er å ha et sted der de kan spille uansett vær, det blir håndopprekning og den nye grusbanen vinner tross alt.

En lærer du husker

FOR DET er nytten som gjør at de spesialkonstruerte grusbanene til Football for All brer seg utover Vietnam. Det er et møysommelig og pengekrevende arbeid. Først må terrenget der banen skal bygges gjennomsøkes for landminer og ueksploderte krigsgjenstander.

Den store Amerikakrigen er tilsynelatende gått under jorda i Vietnam. De fargerike bannerne om hvordan USA ble knust er borte fra gatene og trykket i tekstene justert ned på alle krigsmuseene. Midt i den økonomiske boomen som løfter landet opp den globale sosiale stigen, er amerikanerne blitt de viktigste handelspartnerne og de ivrigste hjelperne.

Men minnet ligger like under bakken. Siden krigen sluttet i 1975 er over 40 000 drept av landminer og mer enn 60 000 skadet. Fortsatt har en femtedel av landet ueksploderte krigsminer i bakken; et vanvittig minne om de omtrent ti prosentene som aldri fungerte av amerikanernes 15 millioner tonn med bomber og ammunisjon.

DET SMALT IKKE mens de ryddet banen her i landsbyen Huong Giang. Tre år etter har klubben to guttelag og to jentelag pluss et klubbhus med førti nye stoler og ti bord. Overlærer Chien er formann og sørger for at skole og klubb går nesten i ett:

- 90 prosent av alle ungene fra skolen er med, og vi har sett at vi kan bruke fotballtreninga til å lære ungene hva som helst annet. Noen ganger blir det HIV-informasjon, andre ganger matte. Sport hjelper all læring. Det er derfor vi vil fortsette prosjektet når det norske fotballforbundet trekker seg ut om et par år. Dette skal vi klare lokalt, sier han.

INNE VED veggen er ungene blitt trøtte mens de voksne har diskutert banedekke og pedagogikk. For å heve stemningen før avreisen spør en av gjestene om hvem som er favorittspillerne deres:

- Beckham eller Ronaldo, lyder svarene.

Ingen Ole Gunnar Solskjær som annenhver sykkeldrosjesjåfør nede i Hue pleier å prate om hver gang Norge blir nevnt.

Den norske misjonsinnsatsen i Nam Dong er altså ikke komplett. Det kan ha sine grunner.

Når det gjelder engelsk fotball, er Anders Krystad tross alt Chelsea-tilhenger ...

SEIER TIL GRUS: Selv i det tropiske regnskyllet er det mulig å spille ball på nybanen. I hvert fall nesten mulig.
GLEDESSPREDER: Flyktningsjef Wachira Chotirosseranee vil bruke den norske fotballideen til å bedre hverdagen i leirene sine.
SØLEBALL: Når klimaendringene pøser over Vietnam, fungerer grus bedre enn gress for fotballspillerne.
ALLE ER MED: På skolen i Huong Giang spiller 90 prosent av alle ungene fotball
KJENTE TJUVTRIKS: Fotball spilles som vanlig i Nam Dong
LANG VEI: Virkeligheten på landsbygda i Vietnam er ikke alltid så prangende som myndighetenes reklamebudskap