En lærer du husker

Overlæreren har bare en enslig tann igjen i overmunnen. Men det er ikke mye annet som mangler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NAM DONG (Dagbladet.no): Offisielt kalles Huynh Chien lektor her på barneskolen i Huong Giang, men en slik stram tittel går det ikke an å bruke på en så myk mann. Chien er overlæreren du husker med varme fordi han ville deg bare godt og stille viste det dag etter dag.

Nå står Chien oppe ved tavla og stavrer seg møysommelig gjennom en velkomsttekst til delegasjonen som skal se på det nye klubbhuset og banen på skolen hans.

Strøken møteledelse er ikke overlæreren Chien sterkeste side, men det skinner varmt fra den enslige tanna i overmunnen og ansiktet er brettet i dype folder etter år med bekymring for hvordan han skal få løftet skoleungene herfra til en bedre framtid.

Chiens unger kommer fra bygda. Nam Dong-området har mye skogsdrift, noen åkerlapper med vannbøfler i arbeid og lang, lang vei for de som drar inn til byene for å jobbe.

Den nye velstanden kommer sist til slike strøk, men fotballbanen er allerede på plass.

Det er den banen, pluss det årlige bidraget med trenerhjelp, baller og drakter han vil takke gjestene fra Norge for.

MEN FØRST skal hver eneste fremmed som er presset sammen i det kombinerte klubbhuset og kasserommet presenteres. Med Chien som sermonimester tar det uendelig lang tid. Likevel er det en fin skikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer