En leksjon i toppidrett

Om det skulle være noen tvil; bedre har aldri norsk kvinnelangrenn vært.

 BARE STOR IDRETT:  Norge er blitt suverene i jentelangrenn. Det er ingen selvfølge.FOTO: Gorm Kallestad/ Scanpix.
BARE STOR IDRETT: Norge er blitt suverene i jentelangrenn. Det er ingen selvfølge.FOTO: Gorm Kallestad/ Scanpix.Vis mer

DET var ikke spennende idrett da jentene vant stafettgull i Holenkollen i dag, men det var stor idrett målt etter vanlige sportslige kriterier.

Nå er det endelig snakk om bare det når jentene går langrenn. Hvem som helst som har prøvd å bevege seg raskt i sporet skjønner at tempoet er rått når Vibeke Skofterud mister noen sekunder i sakingen inn til veksling, at det krever mye luft i lungene for Therese Johaug å riste av seg Aino-Kaisa Saarinen i motene, at nesten ingen danser så enkelt opp mot Soria Moria et sted der i tåkehavet som Kristin Størmer Steira og at du skal ha presset dine tusenvis av intervallerdrag for å rusle sisteetapper like ubesværet som Marit Bjørgen.

Det er i det hele tatt ikke noe spesielt lenger med kvinnelangrenn. Bortsett fra at dette er blitt norsk idretts desidert beste gren, da.

ET slikt hegemoni er ikke til å ta for gitt. Så er det da også mye klokt idrettsarbeid å hente fra jentelaget til Egil Kristiansen. Sammen har de fått fram et miljø som gir rom til hver enkelt uten å dra ned på fellesskapet.

Slik har det vært like naturlig for Marit Bjørgen å ta ansvar i gruppa uansett hvordan hun selv presterer. Hva en slik innstilling hos den beste kan bety inn i et sterkt treningsmiljø så du klart på denne stafetten. På en, to, tre etapper var Norge blitt så suverene at Marit ikke trengte å gjøre stort annet enn å kontrollere inn seieren.

den samme oppløpssiden der hun kom strålende glad med flagget i den ene hånda, har norske jentelag gått inn historiske stafettmedaljer før. De har ikke alltid glinset så lenge.

Mange trodde at sølvet i VM 1966 skulle gi sporten det store gjennombruddet, men prestasjonen ble et blaff. Da skijentene over ti år seinere prøve å komme seg inn på langrennguttas hotell for å få ok treningsforhold noen uker før vinter-OL, ble de møtt av en stengt dør. Hotelleieren mente at det ble for trangt i løypene om også jentene skulle trene der, men lot seg overtale til å plasserte jentelaget i et fellesrom i kjelleren.

Allerede dagen etter klaget noen av skigutta. De mente Berit Aunli hadde falt så tungt i en bakke at sporet var ødelagt. Litt seinere var den samme Aunli frontfiguren på et jentelag som fra Oslo VM 1982 etter hvert satte herreløperne i skyggen.

AKKURAT det er neppe poenget for dagens gulljenter. Kanskje tar de sin jevnstilte posisjon som den selvfølgen den bør være. I hvert fall forteller svenske Sverker Sörlin i sin hyllestbok til norsk langrenn "Kroppens geni" at jentene ble overrasket over hvor lenge diskrimineringen av kvinnelangrenn egentlig varte da han på en samling sist sommer leste høyt for dem fra "Jentutn".

Dette er en norsk sportsklassiker skrevet av skipioneren Ingrid Wigernæs så seint som i 1978; altså samtidig med at Berit Aunli visstnok ødela løypene for gutta.

Jeg vet ikke om Sörlin er noe sannhetsvitne for stemningen blant dagens norske skijenter; Marit Bjørgen var ikke like begeistret for alt han fantaserte sammen i forsøket på å hylle henne. Men uansett hva de fire tenker om sin rolle som frontfigurer i norsk idrett nå, er det greit å ta med litt av fortida.

FOR sjelden har den vært nærmere i skisporet enn på de meterne i brattmota langs Midtstubakken der Therese Johaug rykket og avgjorde stafetten.

Da var Therese på vei opp den bakken der andre norske jenter ikke fikk lov til å hoppe ned for noen tiår siden. Jentehopping skulle egentlig ha startet som idrett allerede tidlig på 1930-tallet, men så ble Midtstubakken stengt for dem.

Og om årstallene høres gamle ut:

•• Først etter at årets VM er ferdig, avgjør den internasjonale olympiske komite om jentene får hoppe i Sotsji-OL 2014.

En leksjon i toppidrett til tross; det er visst fortsatt noen gutter som er redd for å få bakken sin ødelagt av det svake kjønn.