En måned i respirator

MULIG DET

bare er et forbigående inntrykk preget av lettelsen over danskenes dramatiske overtidsutlikning, men det skjedde noe med landslaget i går. Underveis og definitivt etterpå.

Forhåpentligvis nok til at Norge kan komme ut av respiratoren om en måneds tid, og kvalifisere seg til et EM-sluttspill uten hjelp av andre.

NÅ MÅ VI

vente på at Danmark tar minst ett poeng i Bosnia 10. oktober. Veldig vanskelig for danskene, like frustrerende for oss. Men alternativet i går, til langt på overtid av overtida i Parken, var en brutal fotballdød for både landslagssjefen og en rekke av våre viktigste nøkkelspillere de siste åra.

Det hadde de ikke fortjent. Eller mer presist: De fortjener en sjanse til.

MEN DET

er en del andre menn som står foran i køen når de nye loddene skal deles ut. Inntil rattfylla, spyttklysene, knyttneveslagene og de dårlige resultatene, hadde vi en klar oppfatning av hvem som bør være en norsk landslagssjefs nøkkelspillere. Nå må oppfatningen revurderes. Av oss, i den grad det betyr noe. Men først og fremst av Semb.

HAN MÅ FORHOLDE

seg til at Tippeliga-spillerne er i ferd med å kuppe landslaget. Martin Andresen utvikler seg fra kamp til kamp, og har snart vokst inn i indreløperrollen. Innsatsviljen er forbilledlig, og i går tok han også det nødvendige steget opp i valg av løsninger. Som da han med én berøring spilte Steffen Iversen aleine med keeper. Dessverre ødelagt av en feilaktig offsideavblåsning.

JAN GUNNAR SOLLI

og Håvard Flo er to andre navn. Solli gikk i front som en rutinert landslagsautoritet da han kom inn for Trond Andersen. Og Flo utløste så mye entusiasme og fandenivoldskhet med sin duellvilje at det var fullt mulig å se igjen elementer fra de mest vellykkede periodene i norsk landslagsfotball.

OG ALLER BAKERST

- Brede Hangeland og Espen Johnsen. Hangeland var uheldig ved baklengsmålet, og Johnsen veldig klønete på utspillet som traff Lundekvam i skinka - men for øvrig var begge meget solide. Og mot Bosnia var Roar Strand - ute med strekk i går - Norges beste spiller.

I løpet av svært kort tid har Semb senket gjennomsnittsalderen på landslaget betraktelig. Mot Bosnia kunne han for eksempel valgt keeper Olsen (35), midtbaneanker Andersen (28) og spissen Flo (30). Han valgte keeper Johnsen (23), midtbaneanker Hangeland (22) og spissen Carew (24).

SIGNALENE ER

sterke nok. Semb ønsker både forandring og foryngelse. Og gjerne med Tippeliga-spillerne i front. I går var sju av ti utespillere fra Tippeligaen. Samtidig er han kneblet av de brutale kravene til resultater i dette yrket. De har ikke kommet i EM-kvalifiseringen. Derfor var han også død som landslagssjef inntil Martin Laursen plutselig fikk ballen i beina nærmere fem minutter på overtid.

TIPPELIGASPILLERNES

prestasjoner er et spark i baken på en rekke av de spillerne som bare har vært stjerner på papiret i denne EM-kvalifiseringen. Det er ingen selvfølge at spillere som Ole Gunnar Solskjær, John Carew, Steffen Iversen, John Arne Riise og Ronny Johnsen skal ha hovedroller når Norge forhåpentligvis skal ut i play off.

Men inntil videre er det en luksusproblemstilling. Først er det Danmark som skal spille hovedrollen.