LYKKELIGERE TIDER? : FFK-trener Tom Freddy Aune og spillerne feirer det siste opprykket i 2010. Det kostet visst litt mer enn det skulle. FOTO: John T. Pedersen/Dagbladet.
LYKKELIGERE TIDER? : FFK-trener Tom Freddy Aune og spillerne feirer det siste opprykket i 2010. Det kostet visst litt mer enn det skulle. FOTO: John T. Pedersen/Dagbladet.Vis mer

En mislykket jakt på spøkelser

Nå kommer straffen for det jegerne aldri så.

DU HUSKER kanskje ikke fjorårets glade fotballsak om spøkelsene som herjet på Fredrikstad Stadion? Dengang kunne NRK Østfold avsløre at gutta fra Norwegian Ghost Hunters hadde fått kontroll over spøkelsene som spente bein på uskyldige forbipasserende i gangene i de ombygde gamle verkstedhallene.

Men det hverken spøkelsesjegerne, FFK-vennene, hjemmepublikumet eller lokalradioen fikk tak på, var den grådigheten som har gått igjen i norsk klubbfotball i årevis, og som nå kan gjøre en av landets flotteste klubber til historie.

FREDRIKSTAD FOTBALLKLUBB sitt dype fall de siste årene er dessverre selve nøkkelfortellingen om norsk toppfotball på 2000-tallet:

•• For store sportslige drømmer og for lite vanlig vett.

Denne kombinasjonen har gjort selv ganske enkle regnestykker med oversiktelige faktorer som billettinntekter, sponsorpenger og spillerlønninger til avansert matematikk. Annerledes går det ikke an å tolke FFKs økonomiske fallitt. For hvordan er det ellers mulig å regne så feil i det som egentlig burde vært klubbens storhetstid?

VED sesongstart 2007 innviet FFK sitt flotte nye stadion på det gamle industriområdet Værste, og skrudde opp alt av budsjetter og forventninger. Et av landets mest trofaste fotballfolk hadde endelig fått sin storstue, og alle piler pekte oppover.

Rent inntektsmessig ble drømmene innfridd. I løpet av denne sesongen steg inntektene fra 58 til 92 millioner; altså nær 60%, men veksten skjedde i en boble.  Etter at klubben erobret sølvmedaljen i Tippeligaen året etter, ble inntektene halvert i løpet av to sesonger. Det skyldtes ikke publikumssvikt. Selv på gjestevisitten i 1.divisjon i 2010 var hjemmepublikummet lojale:

•• Fredrikstad Stadion er uansett  svingende resultater hjemsøkt av nær 10 000 tilskuere pluss et spøkelse.

Problemet er bare at hele byen har lyst til å være noe mer på fotballbanen enn det disse faste inntektene betaler for.

I LOKALPRESSEN gjenspeiles denne lysten i den evige debatten om hvor mye penger byens rike fotballonkel Terje Høili vil spandere på FFK. Høili spilte fotball der selv og har styrt både utenfor og innenfor klubbstrukturen i årevis med sine Europris-millioner. Selv tradisjonsrike FFK har aldri klart å kutte dette familiebåndet. Sesong etter sesong har Høilis penger vært redningsplanken mellom drømmer og virkelighet.

I etterkant viser dette seg å være en glatt planke. Regnskapstallene for 2 009 ga minus 26,7 millioner mens underskuddet i 2010 var på 21,4 millioner. Tallene for 2011 er ikke ferdige, men såpass er klart:

•• 28.februar er deadline for hvorvidt FFK Sport AS selv skal erklære seg konkurs.

På to fotballsesonger har byens stolthet altså brukt nær 50 millioner kroner de ikke har hatt. Underveis har FFK i tillegg fått kommunen til å redde driften med lønnsgarantier og rotet seg inn i en skattesak som omfatter både klubb, driftsselskapet og et ukjent antall ansatte og valgte ledere.

Stort verre går det ikke an å drifte det som skulle være proff toppfotball.

MEN sett i perspektiv er det verste egentlig mangelen på et kritisk lokalmiljø. Underskuddene og ukulturen er blitt presset fram av forventninger om sportslig suksess. Eller som eks-formann Frode Kværneng ganske presist sa det til Fredrikstad Blad som begrunnelse for å godta Raio Piroja spesielle lønnsbetingelser da estlenderen i sin tid kom til byen:

_Det var en pakke vi ble forelagt hvor det handlet om å si ja eller nei. Vi sa ja.

Folk i Fredrikstad har alt for lenge sagt ja til å få det absolutt beste på fotballbanen. Som klubbtilhengere flest har de hatt et ganske enkelt valg:

••. Enten nøyer du deg det fotballaget du har råd til, eller så bruker du penger du ikke har.

Som norske byer flest, har innbyggerne i Fredrikstad valgt det siste.

Det er det som virkelig spøker både på Værste og i det meste av toppfotballen vår.