GOD JOBB: Olympiatoppens vikarsjef Tore Øvrebø gjorde en solid jobb i Sotsji. Det kan like gjerne bli han som fortsetter som leder for norsk toppidrett. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.
GOD JOBB: Olympiatoppens vikarsjef Tore Øvrebø gjorde en solid jobb i Sotsji. Det kan like gjerne bli han som fortsetter som leder for norsk toppidrett. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

En nasjonal dugnad

Dette er ikke spørsmål om ballenes størrelse, men hvor mange baner over hele Norge det spilles på.

ETTER Paralympics utlyser norsk idrett jobben som sjef for Olympiatoppen. Der har Tore Øvrebø fungert som vikar siden Jarle Aambø sluttet i fjor høst.

Synes du ikke du har hørt så mye om Øvrebø, er det riktig. Om Jarle Aambø var en lavmælt, ganske tilbaketrukket sjef for norsk toppidrett, har Tore Øvrebø som person, vært en tilnærmet usynlig toppleder.

Likevel ble altså Sotsji-OL en sportslig suksess på linje med alle de triumfene som skjedde under Aambøs langvarige ledelse fra sommer-OL i 2004. Det antyder at det ikke nødvendigvis er størrelsen på toppidrettssjefens ego eller andre mer personlige fordeler som bestemmer hvor mange medaljer Norge vinner i OL.

SLIKE sammenhenger er det greit å ha i bakhodet når den såkalte "idrettshistorikeren" Tom A. Schanke sier følgende til Dagbladet om det grunnleggende kravet til ny sjef for Olympiatoppen:

- Toppidretten må ledes av en med baller, krever Schanke.

Schankes mål med å sette en slik karslighet inn i kravspesifikasjonen for den nye toppidrettsjefen, er frykten for at Olympiatoppen skal utvikle seg til å bli et serviceorgan i stedet for å være selve kommandosentralen for norsk eliteidrett. Det er åpenbart grunn til å diskutere den balansen i utøvelsen av ledelsen over sportsstjernene våre, men mest av alt gjelder det å skjønne hvorfor Norge gjør det så godt i de nasjonale vinteridrettene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da holder det ikke å gjøre faget idrettshistorie til en øvelse i det å telle medaljer. Idrettshistoriker blir du først når du søker og helst finner forklaringer i det norske samfunnet på hvordan og hvorfor disse medaljene blir vunnet. Å få til toppidrett på norsk er ikke spørsmål om elementære matteferdigheter, men det å forstå kulturen vår.

I DEN sammenhengen er Norgeskartet over OL-medaljevinnerne et godt utgangspunkt. Som etter omtrent hvert eneste internasjonalt mesterskap forteller denne oversikten at norsk toppidrett først og fremst er et produkt av det lokale idrettsarbeidet Norge rundt. Her er det ingen sentralisert elitebarnehage for unike idrettstalenter som gjelder, men derimot vanlige breddeklubber i distriktene og rundt byene som for eksempel Tana, Kautokeino, Melhus, Rognan, Lesja, Vinstra, Vik, Høydalsmo, Simostranda, Gjøvik, Dalsbygda, Røa, Rælingen og Fetsund.

Den lokale norske idrettskulturen er den største forskjellen mellom Norge og alle de store konkurrentene våre i vinteridrett. Det er kulturen med idrettslaget som åpent og raust samlingssted for nesten alle barn og unge som gjør Norge til den mestvinnende nasjonen sammenlagt i vinter-OL, og mye viktigere:

•• Som gir toppidretten vår en samlende identitet.

Som den nye kombinertstjernen Magnus Krogh presist sier om hjemstedet til Dagbladet:

- Jeg brukte den flotte naturen da jeg vokste opp. Høydalsmo har betydd utrolig mye.

SLIK blir den videre suksessen til norsk toppidrett også avhengig av en distriktspolitikk som gjør det mulig for folk å bo der de bor, en nasjonal og lokal kulturpolitikk som sikrer det brede idrettstilbudet, en skolepolitikk med rom for idrettslinjer for de spesielle talentene og en felles finansiering av forskning som kan lære oss om hvordan vi kan utvikle og ta vare på denne særegne norske idrettskulturen. Og kanskje til og med litt mer om smurning.

Midt inn i dette gruppebildet kommer den nye toppidrettssjefen. Det kan like gjerne bli Tore Øvrebø som i hvert fall ledet OL-troppen stødig gjennom et Sotsji-opphold som både på tragisk og typisk vis fortalte at toppidretten slik vi vil drive den, såvisst ikke svever i sin egen verden.

Og at den ikke dreier seg om hvem som har de største ballene.