Sverige ydmyker seg selv

En nasjonal kollaps

Guttas stafett i dag betydde ingen ting. Svenskene maste bare med gårsdagens jentestafett. Det kler ikke en så flott idrettsnasjon.

KNALLHARD: Tiril Udnes Weng slo knallhardt tilbake mot den svenske kritikken. Video: Ljosland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BUTIKKENE var stengt, togene stod og hele Sverige ventet i Vinterstudion på at Norge skulle ydmykes. Men allerede klokka 13.30 i går senket mørket seg over nabolandet.

Da hadde jentelaget deres i langrennsstafett såvidt kommet i gang på andre etappe av fire. Hver etappe er fem kilometer lang. Det svenske laget hadde bare gått litt over 6km; det var hele 14km igjen, men alt var allerede tapt:

  • For der langt, langt framme i VM-løypa i Oberstdorf fløy norske jenter på velsmurte ski og lette bein.

Nederlaget mot Norge var et faktum. Bare førti minutters langpining gjenstod:

NERDERLAG: Charlotte Kalla etter stafettmissen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
NERDERLAG: Charlotte Kalla etter stafettmissen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg lider med alle, sa SVTs solide kommentator Anders Blomquist som etter hvert fikk slite med å se de svenske favorittene i TV-bildet der bak.

- En historisk miss. Jeg kan ikke bruke andre ord, sa Andre Pops; den dyktige verten i det populære Vinterstudion da lyset forlengst var slukket.

For ingen ting er blitt verre i svensk idrett enn å tape 4x5 km kvinnestafett for Norge. Før hadde svenskene finnekamp i friidrett og selvsagt guttas fotballoppgjør mot Danmark. Nå ser det ikke ut som om de har noen annet enn et vanligvis strøkent jentelag i langrenn.

Og det er selvsagt ikke sant.

SMØREBOM: Petter Myhlback innrømmet at Sverige gikk på en klassisk «smørebom» da Sverige havnet to minutter bak Norge i mål på stafetten. Vis mer

SVERIGE er en av verdens beste idrettsnasjoner; kanskje historisk sett den beste i forhold til antall innbyggere. De har nesten alltid vært bedre enn oss. Dess større internasjonale idretter, dess større avstand. Men så snudde det mellom nabolandene:

  • De siste tiåra har som regel Norge vært sterkest. Først bare i vinteridrett; så totalt.

Nå er det så lenge siden styrkeforholdet endret seg, at vi nordmenn knapt tenker på det.

Det gjør tilsynelatende mange svensker.

Heidi Weng jublet høyt foran Frida Karlsson etter VM-gullet i Ski-VM. Video: Ljosland Vis mer

ANNERLEDES kan du ikke forstå opphausingen av dagens stafett i svenske medier:

- Steng alle butikkene, stopp togene. Alle skal følge med på dette rennet, oppfordret stjerneløperen Frida Karlsson hjemmepublikummet, og ble sannsynligvis hørt. Ingen ting er større på svensk TV enn kvinnestafett i langrenn.

For nå skulle Norge altså knuses. Seinest timer før start spurte landets største sportsavis Aftonbladet om Therese Johaug hadde mistet lagfølelsen totalt:

- Hvor finnes motet, Johaug?, lød tittelen. Det var en kommentar fra Aftonbladets ellers dyktigste sportsskribent. Nå syntes hun det var uanstendig av Therese å overlate ankeretappen til en junior.

Nettopp fordi de flinkeste har latt seg rive med i dette uforståelige svenske stafett-suget, er vinklingen interessant.

For hvordan kunne det være feigt av Therese å gi den siste etappen til Helene Marie Fossesholm; den junioren som forlengst har vist seg voksen nok til å hygge seg med sporten sin uansett?

Dette gjaldt jo bare en stafett?

SKUFFET: Charlotte Kalla, Jonna Sundling og Frida Karlsson var skuffet etter VM-stafetten. Video: Løkås / Lie Vis mer

MEN for Sverige gjelder det mer. Om Helene hadde tapt en sisteetappe mot Frida Karlsson, ville knapt det norske idrettspublikummet ha reagert. Surt? Jada, men ikke noe mer.

Vi vinner det meste i ski-VM, og har gjort det i hvert eneste mesterskap så lenge at en hel generasjon nordmenn tror at vi er skapt til å slå resten av verden i vintersport. De store hjemlige debattene har lenge sirklet rundt det spørsmålet om Norge vinner for mye.

I Sverige er det helt motsatt:

- Klyp meg i armen. Riv. Skjær vekk huden med valgfritt verktøy fra sløyden. La det kjennes. Ellers forstår jeg ikke virkeligheten, beskrev en annen av Aftonbladets kommentatorer det som traff Sverige i VM-stafetten.

Men da er det noen svensker som selv forlengst har forlatt sportsverdenens virkelighet.

PRESSET hos oss i Norge på 19-årige Fossesholm, var jo aldri større enn hennes egen frykt for å skuffe lagvenninnene. Selv om NRK til slutt valgte å bli med på svenskekjøret ved å late som at også de norske skijentene gikk under noe nasjonalt trykk:

- Jeg har det veldig bra, jeg, forsikret Helene Marie Fossesholm TV-seerne før start, og skjønte ikke alt oppstyret om hvem som skulle gå denne sisteetappen.

SIKRER GULLET: Helene Marie Fossesholm gikk ankeretappen for stafettlaget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SIKRER GULLET: Helene Marie Fossesholm gikk ankeretappen for stafettlaget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Det var all grunn til å tro henne. Hun var riktignok bleik av nerver før VM-debuten forleden, men det var der og da. Siden har hun danset av glede foran reporterne under det høyst personlige mottoet: «Det du taper i sporet, må du vinne tilbake i mixzone».

DETTE verdensmesterskapet har vært det definitive TV-gjennombruddet for Helene Marie Fossesholm, og det har vært vel fortjent. Hun er en morsom og klok idrettsutøver som kommer til å fylle TV-sendingene i år framover med flott ski-underholdning.

Og i dag gledet hun Norge med en strøken ankeretappe med et starttempo bedre enn Jessie Diggins.

Men en skistafett må ikke bli stort mer enn det. Altså gleden over spennende idrett på toppnivå.

GULL: Det ble gull for Norge under stafetten i ski-VM torsdag. Bilder fra NRK Vis mer

DENNE helt ulike oppmerksomheten om skijentenes stafett, er en interessant studie i forskjellen mellom svensk og norsk vinteridrett. Der vi er blitt vant til å ta våre langrennstriumfer for gitt, speiler svenske mediers flomlys på 4x5km stafett den lange nedgangsperioden i deres historiske nasjonalsport. Jentestafetten har lenge vært deres eneste mulighet på distanserenn.

Men den muligheten kommer jo fortere om ikke maset blir så knugende stort.

HELT siden de svenske jentene ved hjelp av en norsk smørebom tok et overraskende stafettgull i Sochi, har stafettjenter pr. definisjon vært Sveriges yndlinger.

I de åra var de egentlig sjanseløse under normale forhold. Nå er det blitt stikk motsatt. De siste vintrene har styrkeforholdet snudd. Først i lette løyper der raskere svensker har hatt en fordel. Nå også når terrenget er tøft. Ikke minst fordi Ingvild Flugstad Østberg har en konkurransepause.

Men hva så?

DET bør svensk skisport sette seg ned å prate om etter et VM som jo ellers går glimrende. Da kan de ta seg en titt på sekunderingen til landslagstrener Anders Byström.

Hver gang du har hørt denne nye svenske treneren skrikende sekundere jentene sine under dette mesterskapet, har du måtte sjekke klokka på TV-skjermen. For skrek han virkelig gullsjanse, mens den blågule mellomtida viste mellom 30, 40 sekunder bak?

JODA; Bystrøm har sin egen innebygde klokke. Det var den han brukte forleden da han forklarte hvor nære de svenske skiheltene var Therese Johaug, mens avstanden egentlig var større enn noen gang før.

- Vi må være litt optimister, sa han med et smil til en SVT-reporter langs løypa forleden da den samme reporteren lurte på om treneren ikke var vel raus med sekunderingen.

Og han fortsatte på stafetten i dag:

- Synd at vi tapte litt i starten, men det er langt igjen, sa han ut i andreetappen til en utslitt og nedbrutt Charlotte Kalla mens resten av idretts-Sverige der hjemme lå i totalt mørke.

Noen fæle svenske minutter seinere; og det målt etter en presis klokke, kom SVT-reporteren tilbake:

- Våre seere lurer. Hva skjer?, spurte han.

Og det skal svensk skiledelse og svenske medier spørre seg selv.

FOR det kler ikke en så stolt idrettsnasjon at den gjør denne idretten så liten at det dreier seg om nasjonal fiasko bare fordi Jonna Sundling på førstetappen hadde dårlig feste og Charlotte Kalla i corona-restitusjon slet med gliden. At den stolte sportsnasjonen Sverige lurer seg selv.

Selv den viktigste toppidretten er større enn som så. Den har plass for Tiril Udnes Weng som liksomkrangler med søster Lotta for åpent kamera, for Heidi Weng som modig forteller alt til alle, for suverene Therese Johaug som skjønner hva hun ikke er så suveren på og for alltid blide Helene Marie Fossesholm.

Denne gangen trengte hun ikke de røffe dansestrinnene i mixzone for å få oss til å tenke på noe annet.

Men hadde Norge tapt denne stafetten, hadde vi i hvert fall hatt vett nok til å takke for dansen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer