En neve frustrasjon

JOHN CAREW er vanligvis en usedvanlig hyggelig fyr. Når en så utadvendt og sosial personlighet synker ned på det nivået hjemmepublikummet i Bosnia forsøkte å framprovosere med sine apelyder sist lørdag, så burde kanskje noen i landslagsmiljøet oppfattet at gutten har mer enn et slapt ballmottak å slite med.

Før slaget kom.

DET ER VANSKELIG å bebreide andre enn de to dette gjelder. Men det er ikke etterpåklokskap å fastslå at Carew ikke har vært seg sjøl den siste tida - verken på eller utenfor banen. Og signalene har sannsynligvis vært enda sterkere inn i landslagsmiljøet enn mot oss på utsiden. Derfor burde de kanskje vært fanget opp og håndtert før det var for seint. Kanskje.

MAN KAN MENE mye om Dagbladets treningsbørser før viktige landskamper. Men de tvinger i hvert fall avisas medarbeidere til å følge spillerne tett under alle faser av treningene. Og Carews reduserte tilstand var et tema etter alle treningene foran kampen mot Bosnia - og naturligvis etterpå.

Derfor kom det også som en overraskelse at Semb og apparatet rundt ham ikke hadde sett det samme - og gjort det eneste riktige: brukt Tore André Flo fra start.

JOHN CAREW er fortsatt en ung mann. Det er ikke så mange år siden han gikk og plukket tomflasker på Lørenskog. I dag er han mangemillionær, i likhet med de fleste av landslagskollegaene. Og han er omgitt av mennesker som mer eller mindre utelukkende er interessert i å tjene på hans status og eventuelle suksess - og som oppfører seg deretter.

SLIKT PÅVIRKER naturligvis en ung manns selvbilde. Likevel blir det en avsporing å påstå at den bekymringsløse økonomiske tilværelsen og fraværet av de korrigeringene hans mindre beskyttede jevnaldrende opplever, utløste slaget mot Riise.

Selv om Carew er pakket inn i smykker og dyre designerklær, er det urettferdig å si at han har forandret seg mer enn han ellers ville gjort de siste åra.

SOM ALLE ANDRE skal Carew få lov til å ha utfordringene utenfor fotballbanen for seg selv. Det er neppe første gangen han vil oppleve at det tårner seg litt opp i livet hans. Forhåpentligvis er det siste gang han forsøker å rive det ned med bare nevene.