En ny porsjon ruslebiff

Tung og treig OL-start for utrent Ronaldinho. Esten O. Sæther kommenterer.

FØRST Ronaldo og så Ronaldinho. Prima brasiliansk fotballvare er ikke som før, men ellers er temaet kjent:

• Det krever sterk rygg for å prestere over tid i et luksusliv som fotballstjerne.

Hvor det overlegne, lekende talentet forsvant for Ronaldinho vet han sannsynligvis best selv, men i åpningskampen mot Belgia var det uansett søkk borte.

Ronaldinho anno OL 2008 framstår tyngre i steget enn hans eldre makker Ronaldo i VM-starten 2006.

DENGANG innledet den forrige brasilianske megastjernen sin turnering med hoftefeste, eller som «ruslebiff» som det kameratslig heter på fotballspråket når en kompis med noen ekstra kilo rundt magen sliter med å få opp tempoet.

Ronaldo kom seg i løpet av VM, men aldri nok til å løfte Brasil opp på gammelt nivå. En utrent og litt overvektig Ronaldinho spiller seg sikkert også nærmere egen standard ved hjelp av OLs tette kampprogram.

Men helt tilbake til Barcelona-tida 2005/2006 som verdens desidert beste fotballspiller virker det uendelig langt.

DET kortsiktige problemet er vekta. Bildet av en mer enn smålubben Ronaldinho gikk sin seiersgang på de internasjonale sportssidene tidligere i sommer. Til OL-start ankom han lettere, men fortsatt ikke bevegelig nok til å sette i gang den typen angrepsspill han liker best.

RUSLEBIFF: Ronaldinho ankom OL-start lettere enn han var tidligere i sommer, men fortsatt ikke bevegelig nok til å sette i gang den typen angrepsspill han liker best, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS/SCANPIX
RUSLEBIFF: Ronaldinho ankom OL-start lettere enn han var tidligere i sommer, men fortsatt ikke bevegelig nok til å sette i gang den typen angrepsspill han liker best, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

Der er Ronaldinho mer sårbar enn Ronaldo. Mest sistnevnte gjennom hele karrieren har ligget roligere og høyere i banen, var Ronaldinhos spill basert på de lange raidene. Den moroa må han foreløpig overlate til andre. Mens Hernandes avgjorde kampen med noen feiende dragningen, stod Ronaldinho spikret på dagens faste plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som tilsynelatende passe interessert tilskuer på venstrekanten.

KOMMER han seg ikke oftere vekk derfra, vil han få se nye stjerner overta overskriftene fra sporten hans. De siste OL-turneringene har hatt flere slike navn; som Carlos Tevez i 2 004, Ivan Zamorano i 2 000 og Bebeto i 1996.

I takt med lekenes voksende innflytelse er OL-fotballen blitt stadig viktigere til tross for spesialreglene med bare tre tillatte spillere over 23 år.

Det har sine grunner. En gang kjempet Den internasjonale olympiske komite (IOC) og Det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) om å være størst i tungvektsklassen. Nå er de sportens rikeste kompiser.

Vennskapet er basert på at de har felles interesser. Det globale sportsmarkedet er tapetsert med budskapene fra de to største aktørene og deres sponsorer. Verdiene er knyttet til sport som verktøy for å knytte verden sammen, og aldri har de mektigste idrettsorganisasjonene hatt bedre utstyr i verktøykassa si. Sammen får IOC og FIFA det helst som de vil.

I DEN sammenhengen blir de siste dagers krangel om de europeiske fotballstjernenes OL-spill en fotnote. Det viser den åpne kommunikasjonen mellom FIFA-sjef Sepp Blatter og IOC-president Jaques Rogge etter at idrettens egen voldgiftsdomstol CAS slo fast at FC Barcelona, Schalke 04 og Werder Bremen egentlig hadde rett til å hente hjem spilerne sine fra Beijing:

- Blatter; du skjønner at jeg ikke kan kommentere dommen siden det var vi i IOC som opprettet denne domstolen, sa Rogge på en pressekonferanse forleden, før han lakonisk la til:

En ny porsjon ruslebiff

- Men jeg kan jo si at jeg er bekymret. Denne situasjonen må endres.

Og da blir det slik.

ENDRINGEN kommer til å skje ved at FIFA setter inn den olympiske fotballturneringen i sin vanlige kalender. Der er den ikke i dag og derfor måtte CAS-dommerne konkludere det rent juridiske med at FIFA ikke kunne tvinge klubbene til å gi spillere under 23 år lov til OL-spill.

Så må forbund og klubber følge opp med å utrede kompensasjon- og forsikringsforhold, men det er snakk om detaljer. Den egentlige saken har OL allerede vunnet ved at fotballstjernene har lyst til å spille der.

BARE det å være med i lekene er blitt mer stas enn noen gang. Med profilene fra de største proffidrettene på plass er Beijing-OL blitt tidenes stjerneparty:

- Jeg traff på Roger Federer og Yao Ming i leiren; folk du ikke venter å sette deg ned ved siden av. Det er vel slik fans føler det når de møter sine idoler, sa Argentinas robuste Liverpool-spiller Javier Mascherano før han ga seg i kast med å forsvare OL-gullet fra 2004 i åpningskampen mot Elfenbenkysten.

Da hadde selv Ronaldinho rukket å rusle ut av banen for å gi plass til nye fotballstjerner.

RUSLEBIFF II: Ronaldo startet heller ikke VM i 2006 i god, gammel toppform.