Alt lå til rette for at Karsten Warholm skulle bli verdens raskeste på 400 meter hekk under Golden Spike-stevnet i tsjekkiske Ostrava. Slik gikk det ikke. Men han er uansett i ferd med å blii hele sportens yndling. Video: NRK. Foto: AP Vis mer

Karsten Warholm er blitt friidrettens superstjerne

En ny Usain Bolt!

Miss og likevel et hav foran konkurrentene. Da er det lett å skjønne at utlendingene regner Karsten Warholm som friidrettens nye superstjerne.

Publisert
Sist oppdatert

SCENEN var satt i den gamle tsjekkiske stålbyen Ostrava. Karsten Warholm ble hentet i privatfly slik de rutinerte arrangørene bak dette historiske stevnet Golden Spike pleide å gjøre det med Usain Bolt.

Etter landingen sist søndag bar det rett til intervju med verdenspressen:

- Alt ser bra ut. Vi hadde en fin flytur, meldte Karsten (24) til det globale nyhetsbyrået AFP.

Det er ikke så ofte norske sportshelter blir bedt om å beskrive reisen sin på besøk i utlandet, men slik er det blitt. Heretter er det meste Karsten Warholm gjør potensielt stoff for internasjonale medier.

Så stor stjerne er han, selv om gårsdagens forsøk på å sette ny verdensrekord stoppet i en tjuvstart, en virvelvind og litt teknisk plunder.

KARSTEN WARHOLM løp på 47.62. Den tida skjønte han ikke så mye av rett etter mål. For en gangs skyld stemte ikke følelsen med klokka.

Men for en som vanligvis er flink til å holde perspektiv på det han driver med som idrettsutøver; det er blitt gjort verre ting på en friidrettsbane enn dette:

  • Konkurrentene var totalt utklasset, og Karsten Warholm har bare løpt fortere åtte ganger før i sitt nye liv som friidrettens superstjerne.

For det er akkurat det han er.

DET var derfor han ble innlosjert på samme rom på byens kongresshotell som historiens aller største friidrettsnavn. Seinere denne søndagskvelden hintet Karsten og trener Leif Olav Alnes om at det nok hadde vært best å løpe litt tidligere under dette stevnet, og vips så ble 400 meter hekk flyttet to timer fram på programmet. Da ville det bli et par grader varmere; ikke langt unna perfekte 20 grader, men altså likevel for mye vind.

Alt for den unge gjesten fra nord. For arrangørene av Golden Spike-stevnet har holdt på siden tidlig på 1960-tallet, og sett slike unge stjerner før.

De få i sporten som er eslet til å sette de største verdensrekordene.

KARSTEN WARHOLM er blant dem. I fjor ble han kåret til Årets Navn i europeisk friidrett. Eksperter utenfor Europa mente at han burde fått den tittelen også globalt.

Allerede i fjor var nordmannen altså ranket foran Noah Lyles; den flotte, ærlige amerikaneren som har overtatt Usain Bolts rolle på 200 meter, men som ennå mangler litt toppfart til å være en like komplett sprinter som legenden. Og som er mye lenger unna verdensrekorden på favorittdistansen (0,31 sekund) enn Karsten Warholm på 400 meter hekk (0,09 sekund).

Siden Usain Bolts glansdager har sporten egentlig aldri sett noen som passer bedre til å vinne slike kåringer enn Karsten. Ikke misforstå; ingen som løper 400 meter hekk fortest i verden, kan konkurrere med verdens raskeste menneske. Sånn er det bare. 100 meter er friidrettens kongedistanse.

Men det er mulig å være sportens blikkfang nå som Usain Bolt ikke konkurrerer mer.

Og det er Karsten.

HAN elsker å være i den posisjonen. Allerede for et par sesonger siden var han favoritten til de internasjonale friidrettsjournalistene selv om andre stjerner presterte enda bedre på banen. Det var da han forsikret pressekorpset at han «ikke var noen ny Usain Bolt».

Nå er de ikke så sikre lenger. For utenfor banen er Karsten den eneste som minner om gleden ved å være rundt friidrettshistoriens største underholder.

Som rett før gårsdagens Ostrava-stevne da han snakket om hvorfor han hadde krasjet i den siste hekken for seksten dager siden på vei mot knallsterke 46.87 i kastevinden på Stockholm Stadion:

- Jeg la merke til at Kevin Young traff den siste hekken da han satt verdensrekorden sin, så jeg tenkte at jeg skulle gjøre det samme, fleipet han, og la lakonisk til:

- Det funket ikke så bra for meg.

Men det fungerer for å holde på sportens oppmerksomhet.

SLIK hadde det ikke vært om ikke Karsten Warholm samtidig leverte på banen. Det gjør han bedre enn alle:

  • Aldri har noen levert en sterkere sesong på 400 meter hekk enn det nordmannen presterte i fjor.

Så var det altså bare starten. I dette spesielle idrettsåret, har Karsten trent seg fram til enda et nivå.

Det er ikke tilfeldig.

Og nettopp det gjør at journalistene flokker seg rundt ham på samme vis som de en gang var samlet rundt Usain Bolt.

I EN sport der mange av de beste prestasjonene er blitt skjult eller fleipet vekk fordi det var noe å skjule, forklarer Warholm villig hva som har skjedd. Han har en treningsplan signert systematiske Leif Olav Alnes som gjør sånt mulig:

- Jeg tror faktisk en unntakssesong som denne, er alt en utøver kan be om, sa han til World Athletics eget nettsted før gårsdagens løp, og utdypet:

- Vi trengte ikke å starte med konkurranser allerede i mai eller juni. Det var ikke noe OL eller EM å ta hensyn til. Derfor kunne vi fritt velge stevnene vi ville. Og trene lenger, mer og på den måten du selv synes er bra.

SPORTSNYHETENE: Karsten Warholm løp for verdensrekord i Stockholm. Bilder fra NRK. Vis mer

FOR en utøver med Karstens treningsdisiplin har nettopp en slik sesong vært ideell. Mens konkurrentene kan ha savnet de store konkurransene, har han i stedet jobbet med egne, store mål på trening.

Det er jo den jobben som har gjort en ung, lovende norsk 10-kjemper til hele friidrettens yndling på bare noen få sesonger. Eller som han selv påpekte:

- For oss som kan trene og er motivert, har dette året egentlig vært en gave.

SÅNT kan Karsten Warholm si i en pandemitid uten å bli misforstått. Få utøvere klarer som han å plassere sin egen jobb som underholder i en større sammenheng. For ham er sporten totalt underordnet alt det vonde som skjer med sykdommen verden over. Men så lenge leken er der til glede for oss alle, er det artistenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen:

- For meg er motivasjonen uansett det å stadig utvikle seg. Jeg dytter grenser mens jeg venter på at sportsverdenen kommer tilbake som den var, forklarte Karsten til World Athletics, og la ganske naturlig til:

- Jeg løper videre fordi jeg liker det.

Da er ikke det som der og da føltes som en miss, noe mer å bry seg om. Det er bare for friidrettens nye superstjerne å vente på neste løp i Berlin på søndag.

Og slutten på friidrettens eldste løpsrekord.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer