En olympisk bløff

I kveld åpnes Sommer-OL i Aten for oppvisning i menneskets utrolige fysiske yteevne. Men det vil gå noen dager før du virkelig blir lurt.

FOR FØRST

på morgenkvisten onsdag til uka, kommer OL endelig hjem.

Da rusler verdens beste kulestøtere ut på det gamle OL-stadionet i Olympia; anlegget der grekerne selv for et par tusen år siden kjempet i ulike idrettsgrener, som for eksempel kasting av drøyt sju kilo tunge stein.

Dette kulturminnesmerket skal ikke tråkkes ned. I OL i kulestøting slippes ingen tilskuere til. Anlegget får ingen provisoriske tribuner, ingen resultattavler med video av de største øyeblikkene og ingen kunstig lysglans rundt vinnerne.

Under kulestøting i Aten er alt ved det historisk originale, så du skal fornemme at dagens idrett egentlig bare er et spørsmål om edle begreper som høyere, raskere og sterkere.

Det er da du virkelig blir lurt.

FOR VED

å plukke ut kulestøting som symbolet på den ekte leken, er den ofte pompøse olympiske bevegelsen i overkant ironisk på egne vegne. Kulestøt som mål på menneskets styrke er som oftest en bløff.

Verdensrekordene i denne øvelsen er fra 1987 for kvinner og 1990 for menn, og nivået siden den gang er neppe blitt dårligere fordi de kraftigste ungene verden rundt i mellomtida har satt seg ned foran dataskjermene med PC-spill i stedet for å kaste stein.

Amerikaneren Randy Barnes er guttas rekordholder med 23,12 meter. Kort tid etter rekordstøtet ble han tatt som doper, og stoppet i to år.

Å DUKKE

ned i Barnes' sin hjemmeside på nettet, er som å komme på innsiden av en sekt og se virkeligheten fra vrangen. For Randy Barnes var selvsagt uskyldig dømt, som ni av ti dopere, og han brukte sin tid og sine penger på 90-tallet til å kjempe for seg selv og andre dømte amerikanske idrettsutøvere.

En stund var kampen glamorøs. Barnes ble hyllet som amerikansk helt med OL-gull på hjemmebane i Atlanta i 1996. Du kan få kjøpt video av amerikanerens effektive rotasjonsteknikk direkte fra hjemmesida hans, men der finner du ikke oppskriften på smart bruk av androstenedione; det forbudte stoffet som fikk Barnes utestengt fra idrett på livstid i 1998.

RANDY BARNES

visste ikke at dette stoffet sto på forbudslista. Slik forklarer han i hvert fall avsløringen på hjemmesida. De østtyske idrettsstjernene visste ofte ikke hva de ble matet med. De olympiske rekordene i kulestøt tilhører fortsatt DDR; satt i 1980 og 1988 mens østtyske atleter ennå hadde et nasjonalt mål ved det å vinne.

Tilsynelatende er det lett å bløffe en hel nasjon ved hjelp av idrett. Som Barnes ble hyllet av 80 000 landsmenn på OL-stadion i Atlanta, ble det østtyske sport -og pillemirakelet løftet fram også utenfor banen.

VED UTKANTEN

av Friedrichshain, den store, populære parken sentralt i gamle Øst-Berlin, står vår tids minnesmerke over den systematisk manipulerte idretten. Den enkle statuen av barn i idrettslig lek er ikke ment sånn. Bløffen bare buler ut i de kunstige overarmsmusklene som normale 8-9-åringene ikke har, og avslører seg selv.

Det østtyske overmennesket var en fiksjon og mange av medaljene deres fra 1970- og 80-åra ren svindel, akkurat som du skal lese resultatlista fra historiske Olympia til uka med naturlig skepsis.

DET SISTE

gjelder for mye av de 300 timene med OL-sport du kan se de neste 16 dagene. Men før vi kaster den første stein på resten, er det bare å minne om sist det var typisk norsk å være god i kule.

Det var i sportens rekordalder da først fem av de seks beste norske kulestøterne ble dømt for doping, og den sjette, Georg Andersen, ble tatt med positiv prøve etter VM i 1991. Andersen mistet VM-sølvet på det. Lagkameraten Lars Arvid Nilsen rykket opp en plass på seierspallen og rakk akkurat å overta medaljen før han ble tatt for doping for andre gang og utelukket på livstid.

Menneskets synd fordeler seg helst jevnt mellom nasjonene.

DOPINGSYNDEN SPREKKER

heller ikke i sola over Olympia. Det må kunstig lys til for kunstige stoffer, og aldri har søkelyset vært sterkere enn nå.

Opprettelsen av det internasjonale antidoping-byrået (WADA) har løftet kampen mot jukset til et helt nytt nivå. Det er flere gode tegn på at bruken i det minste kan begrenses. Sentrale amerikanske myndigheter har engasjert seg såpass at de fleste utøverne fra den pågående amerikanske dopingskandalen ikke kommer til Aten, kineserne vasker rullebladet sitt for å framstå plettfrie til sitt eget OL og dopingbefengte særforbund, som for eksempel sykling, har sluttet rekkene med den olympiske bevegelsen.

Slik blir det heldigvis ingen kulerekord på den gamle Olympiastadion.