PÅ VEI MOT AVGRUNNEN: Branns Azar Karadas (t.v.) og Daniel Mojsov fortviler etter 1-2-tapet mot Start i Bergen i går kveld. Nå styrer Brann mot nedrykk fra Tippeligaen. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
PÅ VEI MOT AVGRUNNEN: Branns Azar Karadas (t.v.) og Daniel Mojsov fortviler etter 1-2-tapet mot Start i Bergen i går kveld. Nå styrer Brann mot nedrykk fra Tippeligaen. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

En oppskrift på nedrykk

Det dårligste hjemmelaget rykker ofte ned. Brann er Tippeligaens dårligste hjemmelag.

10 POENG PÅ Brann Stadion etter 26 serierunder er synonymt med nedrykk. Og enda verre for en Sportsklubb som er like forsvarsløs på fotballbanen som den er drømmende i styrerommet - det er ikke håp i sikte. For det er ikke tilfeldig at Brann er der de er både på tabellen og i regnskapsbøkene.

Det handler utelukkende om udyktighet.

15 MILLIONER KRONER i minus første halvår forteller meg at Brann-lederne enda en gang har budsjettert i ørska og prøvd å leve en drøm. Det er i beste fall pinlig selv om klubbens øverste alltid vet at Trond Mohn er der for å rydde opp i udugelighetene deres. 15. plassen på tabellen, med Sarpsborg (H), Bodø/Glimt (B), Sogndal (H) og Haugesund (B) igjen før sluttstrek settes 9. november, bekrefter det marerittet vi alle ser. For det er ikke uflaks og marginer imot som gjør at Brann ligger under nedrykkstreken fire runder før slutt, det er udyktighet.

På styrerommet.

På banen.

Og i overgangsmakedet.

ET HÅPLØST FØRSTE halvår både økonomisk og poengmessig skulle reddes, snus og salderes gjennom sommeren og høsten med kjøpene av Azar Karadas og Marcus Pedersen. Midtstopper Karadas sin retur til Brann Stadion har i hvert fall ikke gjort forsvaret bedre. Marcus Pedersens bidrag i front har ikke gitt laget poeng selv om han hadde en fot på reduseringen mot Start. Og da spiller det ingen rolle at pengene som er brukt er hentet utenfor klubben (Trond Mohn også her).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Brann fikk midler til å forsterke laget bommet de grovt på den jobben også.

PARADOKSET I BERGEN er at treneren ser ut til å sitte trygt. At Rikard Norling ikke får all skyld for elendigheten er en av få positive ting å spore rundt Branns lidelse. For selv om svensken var i overkant tøff i trynet der han kom fra seriegullet med Malmö er det først og fremst Brann som er årsaken til Branns problemer.

Skjønner de det er veien til kuren muligens kortere.

SLUTTSPURTEN MOT START var ok i all sin desperason og kunne fort gitt både ett og tre poeng. Alt før var tilnærmet skrekkelig. Og når Brann-spillerne ser forsvarspillet ved Starts første mål vil det gå opp for de ærligste av dem hvorfor det er fire poeng opp til sikker plass på tabellen.

Brann på sitt dårligste er forsvarsløse.

Legger du det på toppen av hjemmestatistikken får du oppskriften på nedrykk.