Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En passe ydmyk vinner

Denne suksessen er et resultat av smart felles innsats.

 TRIO MED SUKSESS:  Sprinttrener Roar Hjelmeseth og Marit Bjørgen har begge hjulpet Ingvild Flugstad Østberg fram til 24-åringens første verdenscupseier. Den norske suksessen er et felles prosjekt. FOTO:: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
TRIO MED SUKSESS: Sprinttrener Roar Hjelmeseth og Marit Bjørgen har begge hjulpet Ingvild Flugstad Østberg fram til 24-åringens første verdenscupseier. Den norske suksessen er et felles prosjekt. FOTO:: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet. Vis mer

DAVOS (Dagbladet): En idrettsnasjon som vinner femdobbelt i kvinneklassen og tredobbelt i herreklassen, er pr. definisjon farlig nær ved å være seg selv nok. Da er det bra å ha Marit Bjørgen til å forklare forsiktig og smilende hva som nå skjer i sporet. En vinterstormakt på randen til total selvgodhet kunne ikke funnet noen bedre talskvinne enn henne.

I dag gikk hun fra det ene utenlandske TV-teamet til det andre og fortalte hvor naturlig denne norske dominansen egentlig er:

- Det gjelder bare å trene tålmodig, sa Marit.

Da hadde akkurat den ti år yngre treningsvenninnen Ingrid Flugstad Østberg vunnet sin første seier etter 125 starter i verdenscupen, og på perfekt engelsk slått fast at det føltes "unbelievable"

OK; vi skal være de første til å innrømme at det ikke var flust av fremmede TV-team som ville ha en forklaring fra Marit Bjørgen om hvorfor Norge er bedre enn noen gang i denne nordiske vintersporten. Men det var da noen.

Det gjelder å være korrekt i rapporteringen fra internasjonal langrenn. Riktignok har denne nasjonalidretten vår vært i fin utvikling som europeisk TV-sport de siste sesongene, men for hvert løp som går uten en tysker eller en polakk i tetstriden er denne nye posisjonen truet:

•• Langrenn kan ikke bli for norsk.

Da er det til slutt bare svenskene som virkelig bryr seg om å slå oss.

I FORKANT av VM på hjemmebane var nettopp de i flertall på pressetribunen. Den svenske langrennskulturen er fortsatt sterk. Desto mer interessant er det å se at de også er blitt distansert de siste sesongene:

•• I kvinnefinalen på dagens sprint var det fem nordmenn mot en enslig svenske, og den sistnevnte ødela selvsagt staven rett etter start.

Uflaks kommer sjeldent tilfeldig i en ganske marginal idrett som skisprint.

FOR det er langt mellom tilfeldighetene i denne massive norske framgangen i sporet. Dette går såvisst ikke på strikt orden rundt selve rennavviklingen med et tallrikt støttemannskap og fete, glinsende smøretrailere. Den populære forklaringen om at den norske dominansen skyldes økonomisk dop er feil. Seinest i mildværet i Sotsji sist vinter viste det seg at forsprang i utstyr og smurning har sin begrensning.

Men det har visst ikke en kunnskapsbasert, systematisk  utvikling av vår egen sportskultur.

begynner det å bli lenge siden langrennsmiljøet slet med å skjønne fordelen av å skolere sporten sin. De siste sesongene er det nettopp den teoretiske tilretteleggingen av gammel praktisk kunnskap som har gitt trygge rammer for hvordan man best mulig skal bli god til å gå fort på ski.

Da kunnskapsrike Øyvind Sandbakk for to år siden publiserte dette forskningsarbeidet sitt i "Den store norske langrennsboka", var forbindelsen mellom Skiforbundet og Olympiatoppen allerede tett. Den måtte nesten være det etter suksesshistorien med Marit Bjørgen før Vancouver-OL 2010 der hun brukte den tverrfaglige ekspertisen på toppidrettssenteret for å starte karrieren sin på nytt.

Nå er en slik tilnærming blitt det naturlige.

FOR selvsagt er dagens gladeste norske vinner et resultat av alle de skolerte hjelperne som raust gir sine bidrag til at det norske langrennsmiljøet får fram løper etter løper. Foran denne sesongen har Ingvild Flugstad Østberg trent tett med Marit Bjørgen og Therese Johaug, og fått den samme hjelpen på Olympiatoppen til å styrke og stabilisere de musklene som gjør det mulig å gå effektivt på ski.

Dette begynner å bli en kjent historie. Martin Johnsrud Sundby sin tydelige tekniske framgang er delvis bygget på jobben han har gjort sammen med Audun Svartdal på skimølla på Olympiatoppen. Han og de andre i de ulike landslagsgruppene kan plukke sine egne hjelpere i et kunnskapsmiljø som gjennomgående er mer opptatt av å bidra enn å ta ære for utviklingen.

DET er forøvrig den samme innstillingen som har hjulpet Finn Hågen Krogh på rett plass. Etter det variable fjoråret ble det naturlig for ham heller å trene med sprinterne, og rokkeringen har gitt umiddelbar suksess. I dag var det norske spesialsprintere på alle plassene på seierspallen uten at hverken guttas sprinttrener Arild Monsen eller jentenes sprintansvarlig Roar Hjelmeseth løp jublende rundt for det.

Norsk langrenn har forlengst lært seg å forvalte framgangen. Det gir konkurrentene et problem, men er elles til å leve greit med om vi fortsetter å vinne på samme vennlig måten.

PS) Ikke alle tåler medgangen like godt. Jeg skal innrømme at jeg snudde meg til en svensk kollega på pressesenteret, og spurte alt for høyt om han ikke kunne hjelpe meg med et finere ord for "femdobbelt". Han kunne ikke det, og virket forøvrig av en eller annen grunn ikke så interessert i temaet. Så forlot han lokalet.

PÅ RETT LAG:  Finn Hågen Krogh ble hjulpet over på rett landslag. Denne kloke beslutningen av skiledelsen har gitt tydelig framgang for en av de mest spennende norske løperne. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.
PÅ RETT LAG: Finn Hågen Krogh ble hjulpet over på rett landslag. Denne kloke beslutningen av skiledelsen har gitt tydelig framgang for en av de mest spennende norske løperne. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix. Vis mer