En perfekt nødløsning

LIKE NATURLIG som at Nils Johan Semb må vurdere sin stilling etter et eventuelt tap mot Danmark, like naturlig er det at fotballfolk flest diskuterer hvem som bør overta jobben som landslagssjef.

Når Drillo nå innrømmer at han har tenkt tanken, betyr det dette:

  • Han svarer ja når han eventuelt blir spurt.
  • Og han blir en perfekt nødløsning. Hvis slike finnes.

MEN LA DET være skrevet allerede innledningsvis: Dette er hypoteser. Dersom, hvis og kanskje. Jeg er faktisk veldig optimistisk i trua på at Drillo aldri vil bli norsk landslagssjef igjen. Og det har naturligvis ingen ting med Drillo å gjøre. Norge slår Danmark på Ullevaal 7. september - og Semb fortsetter som landslagssjef.

MEN DET ER en opptur som ligger snaue to uker fram i tid. I øyeblikket er situasjonen rundt Semb veldig anspent. Det er enkelt å forestille seg den situasjonen han er i akkurat nå. Presset er voldsomt - og han har valgt en strategi overfor offentligheten som ville fått Greta Garbo til å applaudere.

Etter Nederland-kampen har han ikke vært i offentligheten - med ett unntak: en kommentar til Norsk Telegrambyrå om en meningsmåling som ble foretatt før kampen mot Nederland.

Kanskje det er rett strategi for Semb. Men han gir ikke offentligheten inntrykk av at han har kontroll. Og nettopp uvissheten rundt Sembs tanker og oppfatninger skaper ytterligere spekulasjoner.

KJØRET ETTER onsdagens landskamp har garantert påvirket både tidsperspektivet og tålmodigheten hans. Kampen mot Danmark blir helt avgjørende for Sembs framtid som landslagssjef.

Det vet Semb selv.

Det vet Drillo.

Det vet fotballfolk flest.

Og det vet Per Ravn Omdal og hans nærmeste medarbeidere i Norges Fotballforbund.

Den avgjørende kvelden ligger bare 13 dager fram i tid. Da er det også naturlig å diskutere hva som fort kan bli en realitet på dag 14.

DRILLO HAR vært vikar før. Det utviklet seg til tidenes opptur for norsk landslagsfotball. Og selv om Drillo har opplevd større nedturer enn Semb som fotballtrener, er statusen hans urokkelig i landslagssammenheng.

Men nedturene - både i Wimbledon og gjennom tre tapte matchballer på rad i kvalifiseringen til 96-EM - kan nok brukes til å justere enkeltes tro på at Drillo nok en gang skal klare å gjøre underverker med Norge. For det klarer han naturligvis ikke.

MEN HAN VIL bidra til en forandring som i seg selv vil være positiv i en slik situasjon. Hele systemet nullstilles, skuldrene senkes, og lufta renses. Det vil automatisk skapes ny glød og engasjement - og sikkert litt for høye forventninger rundt Drillo-effekten. Trenerskifter har generelt ganske kortvarig effekt. Men likevel effekt.

RENT SPORTSLIG er Drillo en perfekt løsning fordi han har en fotballfilosofi svært lik Sembs, og fordi han ikke har noe markeringsbehov. Landslaget trenger ikke radikale forandringer i spillestil eller spillervalg. Og definitivt ikke rett etter at en viktig VM-kvalifisering har startet.

Landslaget trenger bare enkelte justeringer og presiseringer - og kanskje noen friske ideer i forhold til taktikk, enkeltspillere og dødballer.

I EN SLIK situasjon er Drillo perfekt.