FORNØYD DIKTATOR: Jorge Videla; den argentinske militærjuntaens leder, gir landslagskaptein Daniel Passarella tommelen opp etter 3 - 1 over Nederland i VM-finalen 1978. Videla døde 87 år gammel i 2013 under soningen av sin livstidsdom for forbrytelser mot menneskeheten. Passarella ble seinere argentinsk landslagstrener med hang til odde former for disiplin. FOTO: AP
FORNØYD DIKTATOR: Jorge Videla; den argentinske militærjuntaens leder, gir landslagskaptein Daniel Passarella tommelen opp etter 3 - 1 over Nederland i VM-finalen 1978. Videla døde 87 år gammel i 2013 under soningen av sin livstidsdom for forbrytelser mot menneskeheten. Passarella ble seinere argentinsk landslagstrener med hang til odde former for disiplin. FOTO: APVis mer

Fotball-VM 2018

En pinlig finale: Her blir han hyllet av morderen

I Fotball-VM går det rare og det groteske fortsatt hånd i hånd.

IKKE et eneste arrangement overgår fotball-VM når det gjelder internasjonal kulturell betydning. Mens sommer-OL med seertall på 3,6 milliarder fra Rio 2016 fortsatt trekker et par hundre millioner flere TV-seere totalt, er det bare fotballen som har et felles globalt språk.

De siste verdensmesterskapene er blitt sett av drøyt 3,2 milliarder, med forrige VM-finale mellom Tyskland og Argentina som den mest populære enkeltkampen. Der fulgte over en milliard TV-seere eller nettbrukere mer enn tjue minutter av kampen.

Det er denne utbredte kunnskapen om selve sporten som gir fotball unik gjennomslagskraft. Et sett med like regler, en nesten felles forståelsen av skikk og bruk på banen og en ganske lik oppfatning av hva som er bra og dårlig spill. Til sammen sikrer dette fotballen et kulturelt verdensherredømme.

Til bruk for godt og vondt.

HELT siden kong Carlos 2. egenhendig plukket ut spillerne til Romanias landslag til tidenes første verdensmesterskapet1930 og fikk dem sendt med båt over Atlanteren til Uruguay bare noen dager etter at kongen ved hjelp av et militærkupp hadde tatt makten i landet fra sin egen sønn, har det vært en spesiell link mellom fotball-VM og bisarre historier.

Rett før årets VM finner du denne blandingen igjen i et utall lister. Som den over VM-historiens snåleste hendelser, der for eksempel håret til argentinske Fernando Redondo er sentralt. Eller mer presist; lengden på håret hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få var uenige i at Real Madrid-stjernen Redondo ville ha styrket selv et godt argentinsk mannskap i VM 1998. Bare uker før mesterskapet startet i Frankrike hadde han styrt Real Madrid til finaleseier mot Juventus i Champions League, og var regnet som en av sportens stødigste spillfordelere fra sentral plass på midtbanen.

FOR LANGT HÅR: Real Madrid-stjernen Fernando Redondo nektet å klippe håret, og kom aldri til VM 1998. FOTO: Reuters
FOR LANGT HÅR: Real Madrid-stjernen Fernando Redondo nektet å klippe håret, og kom aldri til VM 1998. FOTO: Reuters Vis mer

Den syntes også den argentinske landslagstreneren Daniel Passarella,

Han ville sportslig sett absolutt ha Redondo på laget, men satt ett ufravikelig krav; først måtte midtbanestjernen klippe seg. Passarella hadde strammet inn disiplinen etter den mer løsslupne Maradona-epoken på det argentinske landslaget, og innført forbud mot smykker og langt hår.

Men det nektet Fernando. Av prinsipp:

- Kanskje vil jeg angre om fem, ti år, men visse ting gjør jeg bare ikke, forklarte han. Og så ble han hjemme mens Argentina forsvant i kvartfinalen mot Nederland sammen med trener Passarella og hår-reglementet.

ETTER mesterskapet ble Fernando Redondo hentet inn igjen på det argentinske landslaget. Du skjønner hvorfor når du sjekker gamle TV-opptak fra for eksempel treningskampen mot Brasil høsten etter, men før Vladimir Putins prestisje-VM i Russland er det helst andre klipp du skal sjekke.

Som for eksempel det med eks-trener Daniel Passarella som får tommelen opp av diktatoren Jorge Videla hjemme i Argentina i 1978. For den ganske kortvokste Passarella; som på tross av manglende centimetere var en av datidas beste hodespillere, rager muligens ikke like høyt hverken som vel prinsipiell landslagssjef eller som militærdiktaturets landslagskaptein.

DENGANG som nå går det banale og det groteske hånd i hånd i fotballen. Verdensmesterskapet det året ble en propagandaforestilling for den argentinske militærjuntaen som rakk å drepe over 10 000 landsmenn gjennom bortføringer og konsentrasjonsleire før den ble styrtet i 1983.

Seinere fortalte Passarella at han angret på det han som landslagskaptein hadde vært med på. At han ikke visste om omfanget av juntaens terror.

Men allerede den finalekvelden i 1978 visste han muligens såpass at han krevde at Rene van der Kerkhof måtte ta av seg bandasjen som den nederlandske motstanderen hadde rundt høyrehånda.

ANGRET SEG: Daniel Passarella var hjemmelagets forsvarsgigant i VM 1978. Seinere skjønte han at mer av hva han hadde vært med på. FOTO: AP
ANGRET SEG: Daniel Passarella var hjemmelagets forsvarsgigant i VM 1978. Seinere skjønte han at mer av hva han hadde vært med på. FOTO: AP Vis mer

DEN episoden holdt på å stoppe hele VM-finalen. Spillernes fortelling om dette dramaet framstilles i versjonen fra det internasjonale fotballforbundet (FIFA) og dreier seg om helsefaren på banen. Ifølge finalespillerne var det hjemmelagets stjerne Osvaldo Ardiles som tilfeldig oppdaget at van der Kerkhof hadde en tung bandasje rundt høyrehånda, og som av sikkerhetsgrunner ba kaptein Passarella om å få enten bandasjen eller spilleren fjernet.

Nederlenderne nektet å ta van der Kerkhof ut av startoppstillingen, krangelen fortsatte slik at finalen ble utsatt ti minutter og så truet gjestene med å gå av banen mens TV-seere over hele verden ventet på at kampen skulle komme i gang.

Da ble det lagt på en ekstra polstring på bandasjen og Rene van der Kerkhof spilte likevel.

MEN i den politiske fortellingen om dette finaledramaet blir bandasjen knyttet rett til de svarte båndene som den sommeren hadde begynt å dukke opp nederst på målstengene på banene i Argentina. Disse båndene var klistret opp av regimemotstandere som et minne om ofrene for militærjuntaens stadig mer omfattende bortføringer og proforma rettssaker.

Da hjemmelaget såvidt nådde VM-finalen på bedre målforskjell enn Brasil etter en påstått politisk fikset 6 - 0 seier over ellers glimrende Peru, tok regimet ingen sjanser. Målstengene på Estadio Monumental på denne nasjonale festdagen var selvsagt garantert fri for politisk motivert sørgebånd. Men lagkaptein Daniel Passarella ble etter sigende instruert om å be dommeren fjerne van der Kerkhofs bandasje. Den kunne minne TV-seerne om regimemotstandernes fortvilte protester.

Og sant nok; bare en snau kilometer unna finalearenaen hadde militærjuntaen et beryktet tortursenter på en marineskole der overlevende fanger seinere fortalte at de hørte jubelen på stadion de tre gangene hjemmelaget scoret.

DENNE regimekritiske versjonen av fortellingen rimer med det enkle faktum at nederlenderen hadde brukt den samme bandasjen gjennom hele turneringen. Da blir det litt for spesielt å tro at denne polstringen kom overraskende på finalemotstanderen.

Uansett er Argentina 1978 en trist historie. Selv holder det argentinske fotballfolket gullet i Mexico 1986 ved hjelp av Maradona og Guds hånd som en helt annen nasjonal triumf.

Mens fotball-VM med all sin veksling mellom godt og ondt, forblir en høytidsstund for de spesielt troende.

Altså rundt førti prosent av jordas befolkning.