KOM UT FØR SKI-VM:  Stort sett er det bare nok tid til den daglig lek og trening dette dreier seg om. FOTO: EPA/ACHIM SCHEIDEMAN.
KOM UT FØR SKI-VM: Stort sett er det bare nok tid til den daglig lek og trening dette dreier seg om. FOTO: EPA/ACHIM SCHEIDEMAN.Vis mer

En rapport å leke av

Lokal studie viser fysisk forfall, men også hvordan det er mulig å gjøre noe med det.

RETT FØR et ski-VM der vi feirer oss selv som selveste vinteridrettsfolket, er tida ok til å minne om at en slik nasjonal status ikke er noe å ta for gitt. Egentlig er det mer fysisk forfall enn nye ski-medaljer som nå preger norske barne -og ungdoms kull.

Gamlingen Thomas Alsgaards NM-medalje på 15 kilometer forleden var en grei advarsel. Både langrenn og annen utholdenhetsidrett sliter med det fysiske nivået i rekrutteringen, og langt mer alvorlig:

•• Mindre pust, dårligere motorikk og vektøkning blant de yngste vil etter hvert gi folk flest enn mer sykdomspreget hverdag der muligheten for å ha en bra helse blir enda mer klassebestemt.

Da glipper fort det tradisjonelle idealbildet av en samlet norsk skibefolkning.

SOM REGEL har dette fysiske forfallet vært knyttet til vektøkning. De siste 30 årene har kroppsvekten hos barn og unge steget så jevnt at overvekt og fedme nå omfatter hver sjette i disse aldersgruppene. Først nylig har svenske undersøkelser vist en stabilisering av vekt slik at det er mulig også for oss i en ganske likt samfunn å tro at denne fedmeepidemien stagnerer.

De fysiske virkningene er uansett slående dokumentert gjennom en lokal undersøkelse fra Frei på nordvestlandet der den idealistiske kroppsøvingslæreren Stein Ohr har testet elevene sine helt siden 1982 for å få gi den enkelte sjansen til å jobbe riktigere med å få orden på helsa. Dermed har det blitt både hjemmelekse i kondistrening og mange ulike lekne fellesopplegg for å sikre at tenåringene ble med uavhengig av egne treningsvaner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UNDERVEIS har Ohr også inspirert Frei ungdomsskole til å sjekke formen til alle 13-åringene i faste øvelser. På det viset har de jobbet fram en mer variert fysisk skolehverdag lokalt samtidig som Ohr har hentet inn et unikt materiale over den fysiske utviklingen i Norge helt fra 1985.

Testene omfatter både bevegelighet, hurtighet, spenst, styrke og utholdenhet, og med unntak av ren styrke (målt i antall armhevninger) er det tilbakegang på alle områder.

Mest negativ er utviklingen i utholdenhet; kontrollert gjennom en fast løype på vel 3 kilometer i kupert terreng. Der er nedgangen slående:

•• På vel 30 år er løpstida blitt 1.23 min dårligere hos jentene, mens gutta gjennomfører den samme distansen 3.14 min saktere enn områdets 13-åringer klarte i 1985.

I tillegg hopper de unge kortere, løper 60 meter litt saktere og har betydelig mindre leddutslag på musklene bak på låret. Kort sagt; dagens ungdomsskoleelever er treigere, stivere, tyngre og orker mindre enn foreldrene sine.

HVORDAN denne klart svakere fysiske basen påvirker toppidretten vår varierer fra øvelse til øvelse. Den mest målbare forandringen har kommet i langdistanse friidrett der Norge i likhet med de fleste europeiske nasjoner  er blitt nærmest utradert fra verdenstoppen med stadig tidsmessig svakere resultater.

Der norsk friidrett på herresiden hadde et sterkt europeisk lag på 1970-tallet og seinest i 1986 kunne vise til 14 løpere under 14 blank på 5 000 meter, var miljøet skrumpet inn til et par løpere på 90-tallet. Enda tydeligere er forfallet blant langdistansejentene etter Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Mens Norge var verdensledende i maraton og på 10 000 meter på 1980-tallet, var det plutselig ingen til å følge opp hegemoniet. Først de siste årene er det igjen en liten framgang på juniornivå i norsk langdistanseløping.

DET  er selvsagt verre å sammenligne utholdenhet på ski i og med at langrenn er radikalt endret med flatere traseer, fastere spor og derfor adskillig mer vekt på styrken i overkroppen. Det forklarer hvorfor Petter Northug som vår desidert beste utøver på sine få forsøk på bane ikke har vært i nærheten av tidene til tidligere skihelter.

Mens Petter slang innom en lokal 3 000 meter på Steinkjer for halvannet år siden på 9.06, var gamlekarer som Martin Stokken, Hallgeir Brenden og Ole Ellefsæter som dels friidrettsløpere over halvminuttet raskere selv på grusdekke. Dagens 39-åringer Anders Aukland og Thomas Alsgaard som vel staker greit nok, løp for tjue år siden henholdsvis  3 000 meter på 8.02 og 3 000 meter hinder på 9.08. For Anders var dette en del av idrettskarrieren, mens Thomas bare tilfeldig ble med.

SÅ ER DET da heller ikke Petters Northugs grunnkondis som er problemet. Den er forlengst sikret gjennom blodappelsinkanonen og annen barnelek hjemme på gården i Trøndelag.

Utfordringen ligger i det å få en fysisk nok hverdag for unger flest uavhengig av oppvekststed og annen sosial bakgrunn. Da gjelder det å se selve helheten i den norske hverdagen.

Det er tross alt en langt mer vrien oppgave enn å få fram langrennstalenter som tar gull i kommende ski-VM.