En seier for moralen

RIGA (Dagbladet): Mye er skrevet og sagt om norske fotballproffers blaserte forhold til mindre viktige landskamper. Derfor følgende gledesbudskap her og nå: Seieren over Latvia handlet bare om ett forhold: En strålende moral.

Latvia forberedte seg til gårsdagen med lukkede treninger og en usedvanlig stor nasjonal medieinterresse, og de hadde et brennende ønske om at avslutningen på EM-kvalifiseringen skulle bli et bevis på nasjonens betydelige fotballframgang det siste året.

Eller som Nils Johan Semb sa det noen minutter etter kampslutt:

- For Latvia er det å møte Norge det samme som det er for Norge å møte Brasil.

  • Det handler om å måle krefter mot en storhet - og alt som det innebærer av ekstra motivasjon, offervilje og muligheten for enkeltspillere til å vise seg fram mot en toppnasjon. I slike situasjoner er tabellplasseringen betydningsløs.

Og Latvia klarte også langt på vei å innfri målsettingen - bare ikke resultatmessig. Og de hadde klart det hvis puljevinner Norge hadde gått til oppgaven med den ørlille nonsjalansen vi fryktet på forhånd.

Som U-landslaget avslørte et døgn i forveien.

Våt og guffen

Da satt Nils Johan Semb og spillerne på tribunen. Og antakelig fikk de den ekstra lille påminnelsen som krevdes for å gjøre en hundre prosent helhjerta arbeidsinnsats i går.

For det var det de gjorde:

Arbeidet med maksimal intensitet på en kveld så våt og guffen og skaderisikabel at man kanskje kunne hatt forståelse for enn viss reservasjon.

Det er en prisverdig innstilling - og en innstilling både Nils Johan Semb og veldig mange andre fotballinterresserte gjerne ville ha dokumentert i en periode da mange av de samme spillerne har bidratt til de mest begredelige treningslandskamper.

Uhyre vanskelig

For selv om det ideelt sett burde være toppen for en fotballspiller å representere Norge, så er det ikke lenger slik i praksis før det handler om internasjonale sluttspill eller avgjørende kvalifiseringskamper. Eller kanskje en treningskamp mot noen av stornasjonene Brasil, Frankrike, Tyskland, Argentina og naturligvis England.

Og derfor hadde vi en begrunnet frykt for en motivasjonsknekk i går, selv om kampen slett ikke var betydningsløs:

  • Norge hadde fire borteseirer av fire mulige i EM-kvalifiseringen før gårsdagens femte. Den statistikken er meget imponerende, og uhyre vanskelig å kopiere slik nivået er blitt i internasjonal fotball.
  • Og Norge hadde mulighet til å sikre seg de nødvendige poengene på FIFA-rankingen til å havne i en gunstigere posisjon foran sluttspilltrekningen.

Innrømmet frykt

Dagens norske landslagsspillere representerer minst en gang i uka egne arbeidsgivere under langt mer motiverende omstendigheter enn det EM-tabellen og byen Riga kunne tilby i går.

Det er på klubblagene de er milliongasjerte for å prestere, og det er der de må krype inn på legekontoret hvis de har pådratt seg plager under landslagsopphold.

Landslagssjef Semb innrømmet da også i går kveld at han på forhånd fryktet at tenninga ikke skulle være på topp mot Latvia.

Men med hans nærmeste medarbeider ute på banen - kaptein Henning Berg - som eksemplarisk anfører, jobbet Norge frykten ut av hodet på landslagssjefen.

Og med en slik moral, kombinert med norsk fysikk og lagorganisering, skal det veldig mye til for å slå Norge.

Og når både Ole Gunnar Solskjær og Tore André Flo kommer tilbake i toppform, kan det fort bli komplett umulig - også for bedre motstandere enn dem Norge har møtt det siste året. Dem møter vi i EM.