En seier vi dessverre vil huske

Hellas er en EM-mester som blir husket lenge. Men fotballen deres blir fort glemt.

Jeg og all verdens andre enkle garderobepsykologer har fått et nytt slogan:  Husk Hellas!

En mistrøstig finale ble et historisk eksempel på at alle kan vinne i fotball. Som om vi ikke visste det fra før. Skjønt det er bare å innrømme: Jeg trodde portugisisk spilleglede og trøkk skulle holde til å bryte ned elendigheten, men tok feil.

Hvis det ikke betyr noe at fotball skal være artig å se på, vant egentlig grekerne en grei seier.

FOR DETTE

var kvelden da vertene sviktet:  Trener Big Scolari var ikke stor nok. Han fant aldri byttene eller endringene som kunne åpne de greske forsvarsmurene.

Ute på banen fikk han lite hjelp. Figo ble for sær; Deco alt for glad i ball, og Ronaldo var for ung; kokte og forsvant ut i damp. Da Portugal endelig kom seg gjennom på høyresida mot slutten, var Ronaldo aldri på riktig plass til å score på overleggene. Kanskje var det slutt allerede da høyreback Miguel, unggutten som har symbolisert selve angreps-EM, ble skadet før pause?

Det skjedde i hvert fall ikke noe annet av bra fotball enn den greske scoringen på et av Hellas's svært få angrep.

FOR HVORFOR

angripe i fotball etter at grekerne har vist at det heller lønner seg å ødelegge?

Mest fordi en så destruktivt orientert stil i lengden er sjanseløs i en sport der butikken setter krav til underholdning. Med andre ord: Verken Hellas eller noen andre vinner et mesterskap på samme måte igjen.

Men for fotballfolk som ikke trenger å tenke på show og penger, var det noe taktisk å hente.

SJELDEN HAR

frontene vært så klare før en finale:  I løpet av EM har Hellas reist et av sportens mest markante forsvarsverk.

Det har slett ikke skjedd ved å stable flest mulig spillere foran mål, slik som mot slutten av finalen. Grekernes maurflittige mann-mot-mann-markering på midtbanen har vært tydelig i hele turneringen.

Det minnet litt om tempohevningen som Japan og Sør-Korea fikk til i siste VM, og ganske typisk ble en gresk midtbanespiller, kapteinen Theodoras Zagorakis, turneringens klart flittigste takler. Blant de sju beste på denne lista finnes hele fire grekere. Med så bevegelige og flinke taklere høyt oppe i banen ble Portugals angrepsoppbygging utfordret i hjertet.

Og det gjorde vondt.

GJENNOM HELE

første omgang var grekerne klart farligst. Ikke fordi de hadde ballen mest, men fordi de fikk den rettvendt og i fart. Mye av forskjellen mellom suksess og fiasko i angrep kan leses på forskjellen mellom feilvendte og rettvendte offensive spillere. Grekerne kom bakfra med ansiktet vendt mot Portugals målmann Ricardo og så klarere og klarere at sensasjonen var mulig.

Med selvtilliten kom også kvaliteten i spillet for en stakket stund. Før pause liknet slett ikke Hellas på seg selv i dette mesterskapet. EMs nest dårligste pasningsspillere ble effektive og elegante, mens feilvendte portugisere misset oftere og oftere.

FOR STILFORSKJELLEN

kan leses også i pasningsvalg. Mens Portugal bare hadde Frankrike og Danmark foran seg på lista over lag som brukte flest kortpasninger pr. kamp, var Hellas på den andre enden av skalaen. Bare kontringsspesialistene Latvia benyttet den korte pasningen mindre enn grekerne.

Hellas var blant lagene som slo mest langt. Her i selskap med Nederland, England, Sverige og Danmark.

MEN DET

mest spesielle med EM-vinneren er at de ikke har lyktes så ofte som konkurrentene med pasningene sine:  Hellas ble mestere selv om de var et av turneringens aller dårligste pasningslag.

Det er da bjellene ringer med klang av gamle debatter om norsk spillestil, men det orker vi ikke etter en slik finale.

Det holder å måtte si i år framover:

-  Husk Hellas!

OTTO JUBLER: Hellas-trener Otto Rehagel etter at seieren var et faktum i går kveld.
POKALEN: EM-finalen ble ingen stor opplevelse for oss som så på.