En seier vi ikke fortjente

FØR PAUSE spilte Norge akkurat som Østerrike - bare litt dårligere. Med massevis av småpasninger i midtbaneleddet, flere meningsløse støttepasninger - og med de individuelle svakhetene som avslørte at Norge var laget i rødt.

Det gikk over en time før Norge skapte den første av totalt to sjanser. Da hadde Østerrike allerede skapt tre. Årsaken til den svake statistikken er åpenbar:

  • Når Norge ramler ned på et slikt nivå, og glemmer det kanskje mest elementære norske suksesselementet, så er vi heller ikke i stand til å slå Østerrike. Eller mer presist: Vi er ikke i stand til å slå dem fortjent.

SER VI BORT fra det trygge soneforsvarsspillet som Norge fortsatt behersker, så er det viktigste suksesselementet overgangsspillet. Altså kvaliteten på det som skjer etter at Norge har vunnet ballen. Det bør i hvert fall være viktigst. Men det har for sjelden sett slik ut i EM-kvalifiseringen. Og det så slett ikke slik ut i går.

AT VI LIKEVEL klarte det i en kamp der både sjansefordelingen, kampbildet og underholdningsfaktoren tilsa 0-0, er mest et tegn på at tilfeldighetene har de samme positive fortegnene som de har hatt så langt i EM-kvalifiseringen.

Sånn sett var det gledelig typisk at de to viktigste enkeltpersonene bak seiersmålet var en fersk debutant og en gammel storhet på vei tilbake. Flo og Pa.

LANDSLAGSSJEF Semb må terpe kvaliteten på overgangene før de kommende EM-kvalifiseringskampene. Det er mye som mangler i akkurat den fasen:

  • Bevisstheten.
  • Bevegelsene.
  • Besluttsomheten.

Og da blir resultatet som i går: For mye omstendelighet etter at ballen er vunnet. Enten i form av støttepasninger eller for mye kjæling med ballen. Og motstanderen rekker å komme i balanse. Som Østerrike stort sett klarte. En fotballnasjon som slett ikke er så god som Norge gjorde dem i går.

JEG KAN IKKE huske en eneste gang Norge klarte å strekke ut den fem mann store midtbanen til Østerrike og skape litt farlig ubalanse hos motstanderen. I hvert fall ikke den første timen. Det kunne vi klart ved å utfordre bakrommet i langt større grad og oftere slått pasningene framover på banen.

Jeg håper virkelig ikke Norge gikk til kampen med et overordnet mål om å forsvare seg mot et lag som Østerrike. Men visst så det slik ut.

Og da vi etter hvert fikk et par glimrende overgangsmuligheter på tampen, ble de ødelagt av personlige feil. Først og fremst John Arne Riise sine.

MEST POSITIVT i går - i prioritert rekkefølge:

  • Seieren: Litt heldig, hvis man ser på sjansestatistikken og det faktum at Østerrike hadde tre sjanser før Norges første. Men flaksen og de positive marginene er helt avgjørende på dette nivået - og kan ikke undervurderes.
  • Debutanten Brede Hangeland. Bare kampprogrammet avslørte statusen hans i går. Med unntak av to pasningsmiss før pause, spilte han nærmest feilfritt.
  • Debutanten Pa Modou-Kah. Friskt innslag - og ikke bare fordi han sto akkurat der ballen rullet nærmest ferdigscoret etter Flos stangskudd. Viste at han har tempo og fysikk på dette nivået.
  • Flos comeback. Ingen stor omgang, men involvert i både målet og den andre sjansen Norge fikk etter pause.
  • Forsvarsfireren, pluss Erik Holtan. Nykomponert med to debutanter i sentrale roller. Men i god norsk landslagstradisjon fungerte det utmerket.