UTE AV FOKUS:  Seinest i fjor høst nominerte friidrettslederne selv den dobbelt dopingdømte Justin Gatlin til Årets ærespris 2014. Det ser ut til å straffe seg. FOTO:  AFP/ Valery Hache.
UTE AV FOKUS: Seinest i fjor høst nominerte friidrettslederne selv den dobbelt dopingdømte Justin Gatlin til Årets ærespris 2014. Det ser ut til å straffe seg. FOTO: AFP/ Valery Hache.Vis mer

En selfie av en råtten sport

Dette måtte skje i en idrett der lederne sviktet totalt.

AVSLØRINGEN av omfattende dop i internasjonal friidrett er i all sin tristhet også fortellingen om et varslet mord:

•• Alle med et visst kjennskap til denne sporten har ant at mange av resultatlistene fra mesterskapene de siste årtiene er blitt manipulert med systematisk bruk av doping.

Etter gjennomgangen av 12 000 blodprøver fra omtrent 5 000 utøvere vet vi litt mer presist. Rundt hver sjuende av verdenseliten (800 utøvere) i de mange øvelsene har konkurrert med mistenkelige blodverdier.

OG de tilsynelatende beste har jukset mest:

•• Blodundersøkelsene viser at omlag hver tredje medaljevinner i utholdenhetsøvelsene i OL og VM fra 2001 til 2012 sannsynligvis har svindlet oss.

Det er ikke til å overleve for en idrett som helst finansieres med sponsor -og TV-penger. Tilliten til internasjonal friidrett har vært frynsete i de siste tiårene. Nå er den brutt.

Og det er først og fremst friidrettsledernes egen skyld.

AKKURAT som hos sin nære dopslektning sykkel, er denne idretten i beste fall blitt ledet av menn med skylapper. Sjefene har ikke villet se hva som foregikk. Eller i verste fall: De har bidratt til jukset.

Det siste må ha vært tilfellet i enkelte miljøer som i Tyrkia der nesten et helt landslag ble tatt for et par år siden, eller i russisk kappgang der hele tre OL-vinnere ble avslørt sist vinter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den avsløringen ble gjort av russerne selv. Det er i det minste et bra tegn i et land som ellers er versting når det gjelder dop og friidrett. Og som altså nå må rapportere for sine ugjerninger også til norske Svein Arne Hansen som nylig overtok som president for europeisk friidrett.

FOR oss nordmenn er dette litt ironisk ettersom friidretten har vært en av få norske øvelser med et dopproblem helt opp på elitenivå. Et tilnærmet helt norsk landslag i kulestøt raste sammen på systematisk juks tidlig på 1990-tallet, og det er ikke mer enn fire år siden Erik Tysse ble den første norske utholdenhetsutøveren som ble tatt for misbruk av Cera; tredje generasjons bloddoping.

Da påviste Dagbladet hvordan dopmiljøet hadde fått sette seg også i lokalt i norsk friidrettsarbeid, men Friidrettsforbundet selv under Svein Arne Hansen var mest opptatt av å få sin mann fortest mulig klar igjen etter soning og så snakke vekk de som kritiserte antidoping arbeidet hans:

•• Da det virkelig gjaldt for Norge å være tydelige i kampen mot doping, ble det viktigste altså heller å få best mulig norsk lag til sommerlekene i London enn å rydde i eget reir.

Det er et hastverk jeg vet den samme Hansen angrer seg på i dag.

SANNSYNLIGVIS vil Svein Arne Hansen mer enn mange friidrettslederne gjennomføre en troverdig opprydning; altså komme i gang med samme type arbeid som den internasjonale sykkelsporten til slutt samlet seg om.

Der er friidretten langt unna. Selvsagt skorter det på penger til å sette opp en brukbar kontroll i en mangeartet og uoversiktlig sport:

•• Men mest skorter det på forståelse av hva som er konsekvent ledelse.

Seinest i fjor høst nominerte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) den dopete sprinteren Justin Gatlin til Årets Utøver 2014. Det skjedde etter at IAAF-president Lamine Diack hadde gjort narr av det internasjonale antidopingantidopingbyrået (WADA) sine forsøk på å renske opp i den omfattende svindelen i Kenya og på Jamaica.

En sport som ikke klarer å isolere svindlerne sine, skjønner egentlig ingen ting om hvordan idrett kan bli troverdig.

Det er derfor internasjonal friidrett en måned før sitt eget VM må rote med gamle blodprøver og har ødelagt det meste for seg selv.