En sikker vinner

Kinesisk idrett er i toppen for å bli der.

I ATEN-OL

kjemper Kina for første gang i toppen av medaljestatistikken med en ganske dopingsfri tropp. Det blir neppe noe blaff, selv om førsteplassen glipper til USA i løpet av lekenes andre uke. Nå vet Kina hvorfor de driver toppidrett og hvordan de skal vinne den.

Det første handler om nasjonal identitet etter år med mer eller mindre selvvalgt isolasjon og følelsen av å ikke bli verdsatt som en stormakt. Det andre om mennesker. Mange godt trente og motiverte mennesker.

EGENTLIG HADDE

ikke kineserne tenkt å vinne så mye allerede i Aten. Den store satsingen dreier seg om OL hjemme i Beijing om fire år. Men kreftene de har satt i gang for å nå dette målet, er så massive at framgangen bare har rullet i kraft av sin egen tyngde.

Kina har 17 000 utøvere organisert i elitesatsing på ulike idrettsgreiner. Til sammenlikning har nåværende verdensener USA bare rundt 1 000 utøvere med en slik status.De store talls lov har flere sifre som peker mot kinesisk dominans: Nå konkurrerer 4000 lokale skoler om å få status på linje med de allerede 200 nasjonale sportsskolene som blir statlig finansiert.

Et apropos til vår egen noe mer tilfeldige satsing på toppidrettsgymnas.

DET ER

ikke bare på mengden at kinesiske medaljer skal presses fram. De kinesiske idrettsbyråkratene har analysert nivået innen de forskjellige idrettsgreinene og sett den åpenbare forskjellen mellom toppen blant menn og kvinner.

Allerede i Sydney-OL vant jentene flere medaljer enn gutta, og i den rekordstore troppen til Aten-OL er det dobbelt så mange kvinner som menn.

Denne bevisste medaljeplukkingen kan det nye Kina fargelegge med et gammel Mao-sitat:

- Kvinnene holder oppe halve himmelen, skrev Mao.

HORISONTEN FOR

den kinesiske satsingen er publikumsidrettene i 2008. Medaljene i Aten har foreløpig kommet i de mindre greinene som badminton, judo, skyting, stup og vektløfting. Det holder neppe til å begeistre massene.

Derfor har de kinesiske idrettslederne lansert sin egen prestisjesatsing «Prosjekt 119» for å vinne i vannsportene og friidrett.Ja, du tippet riktig: 119 gullmedaljer deles ut i Beijing i disse øvelsene.

Kineserne vet å telle medaljer.

I SOMMER

ble den amerikanske løpslegenden Michael Johnson hentet over til Kina som del av dette prosjektet. Bindingen mot USA er tett. Idretter med høy amerikansk status blir prioritert. I Beijing-OL kan det bli et basketball-lag basert på kineserne i den amerikanske proffligaen NBA, på tross av at resultatene i Aten har vært svake.

Selv den amerikanske ikonsporten baseball skal plukkes opp innen den tid. Forberedelsene viser hvor systematisk kineserne går for suksess i sport.

FOR FØRSTE

gang er en amerikaner tatt inn i ledelsen av et kinesisk særforbund som visepresident i Kinas profesjonelle baseballkommisjon. Han har allerede i tre år jobbet for å bygge opp en sport som i Mao-tida var karakterisert som «kulturell forurensning».

Denne betegnelsen gjorde at baseball knapt har vært spilt siden 60-åra, mens den har vokst i nærliggende Japan og Sør-Korea.

Det kinesiske forbundet inngikk i fjor en avtale med sin amerikanske søsterorganisasjon om rettigheter til å hente kinesiske talenter til USA. Nå kan de store amerikanske klubbene plukke opp lovende kinesere til sine lag bare de slipper dem fri til kamp for fedrelandet under Beijing-OL.

DER GJELDER

det bare å ta flest mulig medaljer uansett grein. Om så polo, selve sportssymbolet på vestlig imperialisme, hadde sneket seg inn i OL-programmet til 2008, ville kineserne vært klare.

Det blir gull på medaljelista av slikt.