LIKANDES KAR: Aksel Lund Svindal sprer hygge rundt seg uansett hvor han ferdes, og tok et OL-gull i mange venners selskap, skriver Esten O. Sæther.Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/EMMANUEL DUNAND
LIKANDES KAR: Aksel Lund Svindal sprer hygge rundt seg uansett hvor han ferdes, og tok et OL-gull i mange venners selskap, skriver Esten O. Sæther.Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/EMMANUEL DUNANDVis mer

En sjelden fin gutt

Aksel vant midt i venneflokken

||| DET var flust av venner rundt Aksel Lund Svindal da han vant OL-gull i Whistler. Det hadde det vel vært i hvilken som helst alpinbakke hvor som helst i verden. Aksel er en gutt som gjør det trivelig rundt seg og får oppmerksomhet deretter.

Det er derfor det bare har dreid seg om denne seieren helt fra tåka lett og gråværet forsvant og nordmannen begynte å få dreis på canadisk snø for noen dager siden. Deretter har det bare vært vennlig ventetid; timesvis med prat med alt som er av journalister inkludert gjentatt avslappet hygge med NRKs smilende team.

Ingenting har vært mer naturlig enn akkurat den sludringen. For i det teamet er jo Kjetil Andre Aamodt.

LINJEN mellom Aksel og Kjetil er sterk. Det var Kjetil Andre Aamodt han beundret som smågutt langs bakken i Lillehammer-OL, og det var den store mesteren som mange år seinere sørget for at Aksel ble fulgt ekstra opp blant landslagsgutta.

Den spesialbehandlingen gir mening. I norsk alpinsport var det bare noen år med brede, sterke landslag. Da Kjetil Andre vant sitt tredje OL-gull i Super-G i Torino i 2006, var storhetstida egentlig over. Sporten måtte basere seg på noen få toppkjørere, og  Kjetil Andre så godt hvem det gjaldt å lære alt før han selv la opp.

Allerede for fire år siden var det bare et tidsspørsmål når Norge skulle få sin neste internasjonale toppkjører.

DET gjennombruddet kom nesten umiddelbart, og siden er vi blitt vant til å ha en alpinist som er i toppen i hvert mesterskap uansett hvor mørbanket, syk og utslått han måtte være i mellomtida. Den evnen gjør Aksel Lund Svindal unik som utøver på dette nivået: på samme måte som Kjetil Andre en gang var det.

Det er derfor den nye NRK-eksperten har vært så sikker på hva som kom til å skje i Whistler. Et litt vrient seint startnummer i solsteika forandret ingen ting. Det ble som Aamodt regnet med. Aksels overlegne teknikk i det vanskelige mellompartiet avgjorde.

AKKURAT der ligner nok Aksel Lund Svindal mer på Lasse Kjus; den tredje av de norske alpingigantene. Og leter du etter flere forskjeller mellom de få store, er det en avgrunn mellom oppfølgingen av Kjetil Andre og Aksel i som unger i alpinbakkene. Begge har hatt fedre som trenere og ledere tett ved, men der Kjetil Andre ble formet med stramme tøyler av pappa Finn, har pappa Bjørn helst bare vært til stede.

Likevel ble sluttproduktet ble ganske så likt. Nå er det de vennlige fjesene til Kjetil Andre Aamodt og Aksel Lund Svindal som er bildet av norsk alpinsport og gjør det så trivelig å følge OL.

Alt blir jo hyggeligere blant venner.