Magnus Carlsen likevel nominert til pris på Idrettsgallaen

En skam for norsk idrett

En feig ledelse i norsk idrett roter det til før Idrettsgallaen på NRK-TV. Og det er ikke den glitrende sjakkspilleren Magnus Carlsen som er det egentlige problemet.

MORSOM: Karsten Warholm slo av en spøk om Magnus Carlsen da han mottok prisen for «Årets navn» under Idrettsgallaen. Video: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Annonse

DU kan godt diskutere om sjakk egentlig er noen idrett. Spillet faller utenfor dette begrepet når vi naturlig definerer idrett som en «fysisk aktivitet for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse».

Så ble da heller ikke sjakk regnet med da Norge forleden ble kåret til det landet i verden som har den klart beste sportsbefolkningen. Denne rankingen fra Greatest Sporting Nation omfatter 82 ulike idrettsgrener, og er så faglig anerkjent at den brukes av den norske Olympiatoppen for å klassifisere oss selv som idrettsnasjon.

Den klassen er for øvrig skyhøy:

  • Aldri har norsk idrett gjort det resultatmessig bedre internasjonalt enn i 2020.

Bare stormakten USA var foran oss på den totale rankingen for fjoråret, og målt pr. innbygger vant Norge knusende konkurransen om å ha verdens mest sporty folk.

Likevel er noen av idrettslederne våre villige til å rive i stykker den samlende hverdagskulturen med klubber, dugnad og hyggelig fellesskap over hele landet som gjør oss til en spesiell sportsnasjon.

For når toppidrettssjef Tore Øvrebø inviterer TV-seerne på NRKs Idrettsgalla til å kåre fjorårets beste sportsprestasjon, nominerer han den stjernen utenfor idrettsbevegelsen som de siste åra har gjort mest for å splitte dette solide frivillige, sosiale norske idrettsarbeidet.

Forstå det den som kan.

DERIMOT er det lett å forstå at Magnus Carlsen er en helt spesiell sjakkspiller. Etter ti år som nesten sammenhengende verdens beste har historien neppe sett maken - det selv om Magnus selv høflig har hevdet at russiske Garry Kasparov er enda bedre.

Det var kanskje derfor Magnus lot et historisk møte mellom de to ende uavgjort sist høst. Der og da var det snakk om respekt.

Akkurat det manglet verdensmesteren da han for ett år siden gjorde narr av fagjuryen for Idrettsgallaen som ikke hadde nominert ham til å kjempe om hedersprisen «Årets navn» i norsk idrett 2019.

RESULTATENE det året var om mulig mer ekstreme enn noen gang i den historiske karrieren hans. Magnus insisterte da også med rette på at han i 2019 hadde prestert tidenes sesong. Et geni når det gjelder forståelsen av sjakkens tall- og trekk-kombinasjoner, har orden på sånt.

Spillereglene for norsk frivillig arbeid har imidlertid ikke sjakkspilleren like god orden på. Underveis i sin beste sportslige sesong forsøkte han merkelig nok å kjøpe seg flertall på tinget til Norges Sjakkforbund. Målet var å få gjennom den sponsoravtalen med utenlandsk betting som han mente det norske sjakkmiljøet kunne trenge.

Magnus Carlsen kan mene hva han vil om hva som gagner norsk sjakk. Men for det frivillige Norge er det å kjøpe stemmer i et valg noe av det verste du kan gjøre mot denne demokratiske bevegelsen.

Derfor tapte Magnus maktkampen på sjakktinget den sommeren, og det ble samtidig umulig for den frivillige familien i Norges Idrettsforbund å gi ham noen ærespris på Idrettsgallaen 2020.

MEN denne naturlige forklaringen på hvorfor tidenes sjakkmester i storform manglet på fjorårets hederliste, fikk du aldri av de nasjonale idrettslederne våre i forkant av fjorårets Idrettsgalla.

Det er vrient å stå opp mot viljen til en så populær utøver i sportsglade Norge. I tillegg hadde den norske idrettsbevegelsen underveis skaffet seg et ekstra problem:

  • Bare seks måneder før Magnus Carlsen av utenomidrettslige årsaker ble strøket fra nominasjonen til «Årets navn», hadde outsideren Berit Kjøll overraskende blitt valgt til president i Norges Idrettsforbund ved hjelp av hemmelige sponsorer.

Bråket rundt idrettspresidentens egen skjulte maktkamp gjorde det vrient for henne å delta med noen som helst integritet i kampen for å beskytte medlemsdemokratiet - en av de mest grunnleggende verdiene i norsk frivillighet.

Hun hadde jo akkurat brutt med denne verdien selv, og hun fulgte opp med si et prinsipielt ja til å gi sponsorene innflytelse i valgprosessene i norsk idrett. Ifølge Kjøll gjaldt dette spørsmålet ytringsfrihet for alle.

SLIK ble det toppidrettssjef Tore Øvrebø som måtte forklare hvorfor Magnus Carlsens supersesong aldri kunne bli super nok. Og han rotet det til.

Først minnet Øvrebø oss ganske riktig om at «Årets navn» ikke er «en statisk resultatpris, men en tildeling som skal appellere til folkets følelser». Men så vant Carlsen rett etter både VM i lyn- og hurtigsjakk i romjula 2019, og da lovet Øvrebø at dette var resultater som skulle bli bedømt i forkant av Idrettsgallaen 2021.

NRK hadde jo tross alt senderettighetene for sjakk, og Magnus er vanligvis en kjært navn i hvilket som helst TV-show.

TOPPIDRETTSSJEF Tore Øvrebø valgte altså å skyve på problemet - i stedet for å være ærlig og si at dette ikke gjaldt Carlsens sportslige resultater:

  • Bare hvordan sjakkkmesteren brukte penger og makt for å manipulere valg i en norsk frivillig bevegelse.

Den gang kunne ikke folkebevegelsen norsk idrett gi noen hederspris til en utøver som prøvde å ødelegge valget i demokratiske folkebevegelser.

DET kan idretten ærlig talt ikke nå heller. Etter at Magnus Carlsen i mellomtida er blitt betalt ambassadør for utenlandsk betting, bør alle varsellamper i den norske idrettsbevegelsen blinke rødt:

  • For en verdibasert norsk idrett er denne nominasjonen en skam.

Det er ikke lenge siden utøvere med slike sponsoravtaler ikke fikk slippe til på norske lag. Hockeystjernen Mats Zuccarello Aasen fikk beskjed om at han var uaktuell på landslaget fordi han profilerte et utenlandsk bettingselskap, mens fotballprofilen John Arne Riise måtte kutte ut en tilsvarende sponsoravtale for i det hele tatt å få være trener i norsk 3. divisjon.

Nå tilbyr toppidrettssjefen i stedet den mest kjente betting-ambassadøren Magnus Carlsen en av norsk idretts gjeveste priser, uten at noen protesterer.

Hvor er det da blitt av de lederne i Norges Idrettsforbund som har forståelse og evne til å ta vare på idrettens samfunnsansvar?

Har alle løpt og gjemt seg?

DET er for øvrig en gåte hvordan denne nominasjonen av Magnus Carlsen som kandidat for årets beste sportsprestasjon i det hele tatt er teknisk mulig for arrangørene av Idrettsgallaen. Seinest i fjor forsikret Tore Øvrebø til VG at sjakkspilleren Magnus Carlsen ikke er aktuell til noen resultatpris. De var foreholdt idrettens egne utøvere.

- Den eneste kategorien han kunne ha blitt nominert til, er «Årets navn», og hvilke kandidater vi vurderer der, vil variere fra gang til gang, sa juryformann -og toppidrettssjefen den gang.

Nå er Carlsen likevel nominert til en slik ren resultatbasert pris - altså den slags utmerkelser som Tore Øvrebø tidligere har understreket at sjakkspilleren Magnus ikke får lov til å være med på:

- Carlsen er ikke en del av norsk idrett. Han er en fantastisk utøver, og bedriver noe som grenser opp mot idrett, men foreløpig er han ikke en del av norsk idrett, fortalte Øvrebø til NRK en av de mange gangene sjakkspilleren har vært aktuell til hederspriser på Idrettsgallaen.

forklarer toppidrettssjefen til oss i Dagbladet at Magnus ikke ville blitt nominert om 2020 hadde vært et «normalår».

Men det er vel normalt for ledere i frivillige organisasjoner å holde på bevegelsens grunnleggende verdier selv om omgivelsene skifter?

FOR den frivillige sjakken har jo ikke kommet noe nærmere medlemskap i den norske idrettsbevegelsen, mens Magnus selv altså har solgt seg til den gamblingindustrien som idretten prøver å stoppe. Og for lengst meldt seg ut av Norges Sjakkforbund.

Hvorfor skal han da plutselig bli hedret av idretten for gamle bragder?

KANSKJE er det bare NRK som har presset på for å få mest mulig oppmerksomhet rundt en nedskalert Idrettsgalla. Sånt er fort gjort for en medieaktør som ikke er nødt til å tenke på idrettens verdivalg. Vi har jo selv i Dagbladet brukt Magnus Carlsen i den tradisjonsrike «Folkets Idrettspris» uten å bry oss så mye om hvilken idrettsverdi det egentlig ligger i sjakk.

Men ærlig talt:

  • Hvilke andre kandidater trenger årets Idrettsgalla etter et sportsår uten like?

2020 kom med gjennombruddet til målvidunderet Erling Braut Haaland, verdenscuptriumfen til Aleksander Aamodt Kilde, EM-suksessen til Sander Sagosen, klasseløpene til Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, suksessmaskinen håndballjentene, som er tilbake på toppen, golfeventyret til Viktor Hovland eller det internasjonale presisjemagasinet L'Equipes kåring av skiskytteren Marte Olsbu Røiseland som verdens beste kvinnelige idrettsutøver?

Det året da idrettslederne rotet seg bort, står norsk idrettshelter i kø for å bli hedret med pris på Idrettsgallaen. Det var faktisk så mange aktuelle kandidater at juryen valgte å nominere flere enn før.

Sannsynligvis for at det ikke skulle se så rart å ta ut Magnus Carlsen.

MEN det er rart. For dette gjelder jo ikke sjakkmesterens imponerende resultater. Bare de nasjonale idrettsledernes triste verdivalg.

Idretten er nødt til å bry seg med verdier. For denne kåringen dreier seg om noe annet enn å bekjempe sjakkens stillesitting med andre idretters krav til sunn fysisk aktivitet.

Den norske idretsbevegelsen har tatt inn ulike typer e-sport de siste åra. Det er gode sosiale grunner for det. I så måte er det ingen grunn til å se seg blind på kravet om fysisk aktivitet. Det viktigste er å styrke lokale fellesskap.

Men tidenes beste sjakkspiller fortsetter dessverre å ødelegge rammeverket for den sosiale hverdagsidretten som gjør Norge til en så flott idrettsnasjon.

Og er det virkelig en av de beste prestasjonene i norsk idrett i 2020?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer