MER VENTETID: Det kommer neppe noen avgjørelse om anke av Therese Johaug-dommen på styremøtet til det internasjonale skiforbundet i dag. Men hun kan vente seg en rettferdig gjennomgang sett i forhold til internasjonal idrettsjuss. FOTO: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet 
MER VENTETID: Det kommer neppe noen avgjørelse om anke av Therese Johaug-dommen på styremøtet til det internasjonale skiforbundet i dag. Men hun kan vente seg en rettferdig gjennomgang sett i forhold til internasjonal idrettsjuss. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Therese Johaug dopingdom

En skiløper bestemmer

Anker FIS dommen mot Therese Johaug:

INTERNASJONAL JUSS er såvisst ingen presis vitenskap; ei heller dens ganske unge halvsøster idrettsjussen. Sistnevnte ble født i 1984 ved opprettelsen av Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) i sveitsiske Lausanne. Det er dit saken til Therese Johaug havner om det internasjonale skiforbundet (FIS), Verdens Antidopingbyrå (WADA) eller den internasjonale olympiske komite (IOC) velger å anke dommen på 13 måneders utestengelse fra Idrettens Domsutvalg.

Selv mener jeg at dette utvalget kom med en klok dom som både reflekterte behovet for et strengt felles vern mot doping, og som i sin lengde nettopp vernet Johaug for en uforholdsmessig enda strengere internasjonal juridisk reaksjon.

Etter at Therese i går bestemte seg for ikke selv å anke, har saken også blitt nevnt på styremøtet til FIS. Der ble det som ventet avgjort at dette først og fremst var en sak for FIS sitt dopingpanel

FOR VEL ER Therese Johaug verdens beste kvinnelige langrennsløper, men internasjonal skisport har langt vanskeligere saker for tida. Det store dopingspørsmålet er utviklingen i sakene mot de suspenderte russiske langrennsløperne. Det er behandlingen av russernes individuelle anker hos CAS som er det prinsipielt interessante i internasjonal idrettsjuss nå:

  • Konkret om det er mulig å få ut individuelle saker av det tunge bevismaterialet om et statlig russisk dopopplegg som er lagt fram i de to rapportene fra den kanadiske jussprofessoren Richard McLaren.

For hvor mye medvirket egentlig den enkelte russiske utøveren i myndighetenes gjennomorganiserte svindel for å bli beste nasjon i Sotsji 2014?

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN NORSKE DOMMEN mot Therese Johaug gjelder ikke prinsipper. Den angår eventuelt justering av strafferammer og forholdet til tidligere avgjørelser i CAS.

Sånt kan det av og til gå både politikk og dumhet i som vist til fulle i Dagblad-kollega John Rasmussens glitrende intervju med FIS-president Gian Franco Kasper sist høst. Der avsa en kynisk Kasper dom mens det ennå nesten ikke var blitt en rettssak, og denne framskrivningen av lov og urett i idretten endte slett ikke bra for Therese Johaug.

I virkeligheten står rettssikkerheten sterkere i skisporten.

FOR I FIS-DOPINGPANEL regjerer kanadieren Patrick Smith med en bakgrunn i ski og langrenn som forteller at han skjønner alt denne saken dreier seg om. Han har sittet omtrent i alle verv som er mulig i canadisk skisport, og var for eksempel VM-sjef i Thunder Bay i 1995 da mesterskapet var en usalig blanding av diesel under de fleste skiene og dopet blod i enkelte av kroppene.

Samtidig har Smith en juridisk bakgrunn som høyesterettsdommer i Ontario, Canada fra 2001. Det plasserer ham i en rettstradisjon som sikrer Johaug en rettferdig vurdering av ankespørsmålet i forhold til idrettsjussen.

PÅ DET VISET ER Patrick Smith den juridiske autoriteten i internasjonal skisport, og det med en faglig tyngde som utforder selv Gian Franco Kaspers allmakt. FIS-presidentens forhåndsdom av Therese Johaug i Dagblad-intervjuet blir til slutt helt uten betydning.

Om FIS dopingpanel etter diskusjon med WADA så overraskende velger å anke den norske dommen til CAS, blir det av rent juridiske grunner. Det vil si at de gjennom en ulik vekting av detaljene i straffeutmålingen kommer fram til at avgjørelsen i det norske domsutvalget er for mild i forhold til tidligere CAS-dommer.

Det er i tilfelle en strengt saklig tilnærming.

.