Olympisk mester. Verdensmester. Sivilingeniør. Skiskytterekspert på TV.

HALVARD HANEVOLD HADDE ingen stjernenykker - selv med en CV som viste at han var god på mye. Han var en litt atypisk idrettshelt som startet satsingen i skiskyting som 15-åring, og holdt på til året han fylte 41. Halvard Hanevold hadde en lang idrettskarriere - men fikk dessverre et altfor kort liv.

DU TRENGER IKKE være en ekspert på verken skiskyting eller skiteknikk for å kjenne igjen Halvard Hanevold i skisporet på tv. Selv i snøstorm og tåkehav, var det ingen tvil om at det var Hanevold du skimtet med sin hengslete stil, med sine krokete rygg og den brede armstillingen. Du ser ham for deg i motbakken, kjempende mot klokka, i tett snøvær og gispende etter luft. Når jeg prøver å se tilbake på Hanevolds karriere, ser jeg ham alltid for meg i motbakker, kjempende om pallplasser, mens han drar seg oppover med stavene. Jeg ser en råsterk skiløper.

HANEVOLD LA OPP i 2010 - året han fylte 41. Han gikk inn til tredjeplass på fellesstart i sitt siste verdenscuprenn, i Khanty-Mansijsk 27. mars 2010. Det oppsummerer på mange måter idrettsmannen Hanevold. En stayer. Han tok tre OL-gull (to i stafett + 20 km i Nagano). Mens tre OL-gull og fem VM-gull vitner om en fantastisk karriere, må vi også trekke fram at seks av åtte totalt gull var i lagkonkurranser. Det er slik jeg husker Hanevold. Som en lagspiller. Som en som kanskje var best med laget i ryggen. Som en som var best når laget kjempet sammen. Som en som gjorde laget bedre. Lagkameratenes ord etter dødsfallet vitner om en lagspiller å bli glad i.