VINTERBILDE FRA ALPENE  Høyt til fjells i Sveits pleier det å være mye snø på denne årstida. Nå ser det slik ut tidlig i desember, og da er det fattig trøst at de sveitsiske skisprinterne gjorde det riktig godt på kunstsnø i Düsseldorf.  (AP Photo/Keystone/Arno Balzarini).
VINTERBILDE FRA ALPENE Høyt til fjells i Sveits pleier det å være mye snø på denne årstida. Nå ser det slik ut tidlig i desember, og da er det fattig trøst at de sveitsiske skisprinterne gjorde det riktig godt på kunstsnø i Düsseldorf. (AP Photo/Keystone/Arno Balzarini).Vis mer

En skiverden uten snø

Kunstig frossen vare går til slutt ut på dato.

DÜSSELDORF (Dagbladet): Når langrennstjernene konkurrerer i de store byene for å gi sporten maksimal oppmerksomhet, er det ironisk nok et tegn på at store deler av skiidretten lever på lånt tid. For her er det kunstsnø som gjelder.

De siste ti årene har arrangørene  i denne byen hentet den kunstige snøen fra en skihall på den andre siden av Rhinen. Det har vært en gjennomgående suksess. Neste år tar Düsseldorf riktignok en pause i Verdenscup-programmet, men så er det på'n igjen:

•• Den velstående kulturbyen i en vanligvis snøfri del av Tyskland har fungert som lokomotivet for å få langrenn inn på et nytt spor.

Sporten har oppsøkt et nytt publikum. Nå er det bredest mulig underholdning som gjelder, og det også utenfor de nordiske kjerneområdene. Allerede midt i januar blir det ny gatesprint i Milano, og neste vinter får den canadiske storbyen Quebec låne Düsseldorfs faste plass på terminlista.

Men hvor er den naturlige snøen som skal få nye skiløpere og nye skifolk ut av all denne langrennsreklamen?

I HVERT FALL IKKE rundt de europeiske og nordøstlige russiske vinterbyene som holder sporten i gang som hverdagsidrett. For når det angår skispor gjelder det å huske mer enn snøen som falt i fjor. To kalde, snørike vintre fikk fart på skisalget mange steder, men klimatrenden er mer langsiktig enn som så:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Over tid blir det mindre og mindre snø rundt de tradisjonelle sentrene for langrenn.

Det er derfor snøtunnellen i Torsby fortsatt med hell kan reklamere for forretningsideen sin selv etter andre søndag i advent, og det snør over skiskytterne i Østersund lenger nord i Sverige. For morgendagens varslete store snøfall over Alpene hjelper bare litt. For å få stabilt varig skibruk må løypene bli så innarbeidet at det er naturlig både for voksne og unger å leke seg på denne måten.

DEN FORSKJELLEN i skitradisjon synes tydelig i langrennssportens ulike utvikling i Sverige og Norge. Også svenskene opplever en stor vekst i turlangrenn som mosjonsidrett. Deres eget Vasalopp står sterkere enn noen gang, men løperne som strømmer til er gjerne voksne, høyt utdannete og rikt lønnete menn fra snøfattige områder i Stockholm og Göteborg.

Dermed gir ikke denne mosjonistboomen noen særlig kraft i rekrutteringen til svensk langrenn. Der vi fortsatt henter årskull etter årskull med unge skiløpere fra sterke skiklubber i flere av de største byene på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, henger svenskene langt etter i bredden. Det er en av de viktigste grunnene til at Norge har dominert nabokampen de siste tiårene.

MEN enda viktigere for sporten er stabile snøforhold i langrennsområdene øst og sør i Tyskland, i Alpene. i høyden i Øst-Europa og utover det nordlige Russland. Dette er kjerneområdene for skibruk, og det er her en langvarig snømangel får størst konsekvens.

Langrenn har aldri klart å etablere seg skikkelig utenfor Europa. Flere forsøk på satsing i Japan har vært mislykket. Den svake interessen under Sapporo-VM i 2007 fortalte tydelige at sporten egentlig ikke betyr noe der. Men i Europa og deler av Nord-Amerika får langrenn helt naturlig rekruttering. Det gir ganske bra bredde i deltakelsen:

•• I Düsseldorf hadde herreklassen løpere fra 15 land, mens det kom jenter fra 16 nasjoner.

Resultatene viser fin spredning også i toppen. Hos gutta hadde 6 land løpere blant de ti beste; for jentene var topptallet 7.

NETTOPP den ganske ferske sprintdelen av langrenn var ment å spre interessen. De store ressursene i norsk, svensk og russisk langrenn har tidvis gjort det vanskelig, men bredden i teten er der altså fremdeles.

Den er det snømangelen vil tære på. Ganske enkelt fordi stadig færre går naturlig ut på ski.