Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En skjebnedag for Samaranch

LAUSANNE (Dagbladet): I dag kan bli den viktigste dagen i OLs historie. IOC-president Juan Antonio Samaranch har lagt sin skjebne i en ekstraordinær kongress. Selv om han får kongressens tillit, kan hele IOC som institusjon rakne i sammenføyningene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • IOC har som mål å arrangere idrettsleker med fair play. De siste månedene er organisasjonen tatt med buksene nede. Stadig flere medlemmer mistenkes for en eller annen form for smøring. Og selv om verken Olaf Poulsen eller Jan Staubo forstår at de har gjort noe galt, er det stor sannsynlighet for at de er ofre for sine egne regler.

Når de har reist gratis på første klasse til diverse søkerbyer og latt seg påspandere noen dagers opphold, har de også brutt IOCs regelverk som begrenser gavefriheten til 200 dollar. En hvilken som helst norsk bedrift ville jo fått problemer med å holde sine frynsegoder innenfor et så lavt beløp.

  • Men alvorligere er dette: Kulturen rundt den olympiske familie som Samaranch har snakket så varmt om i løpet av de snart 20 åra han har vært president, er avkledd. Gammelmannsklubben har dokumentert for all verden at den er en overlevning fra fortida. IOC-medlemmene velges ikke som representanter for sine land, de er IOCs delegater i de land som er tilsluttet det olympiske charter. Og de som ikke sitter der i kraft av å lede et internasjonalt særforbund, er valgt på livstid. Den er altså grunnleggende udemokratisk og har ingen framtid hvis den ikke fornyer seg.

Det faktum at verken medlemmene eller Samaranch forstår dette, er skremmende.

  • Under spanjolen Juan Antonio Samaranch har IOC utviklet seg til å bli en pengemaskin. I hans tid er de olympiske leker blitt så kommersialisert at land og byer tar i bruk alle midler for å bli vertskap og dermed dra nytte av OL-effekten, slik Norge og Lillehammer gjorde i 94. Fra da av ble det også bestemt at det skulle arrangeres vinter- og sommerleker annet hvert år. På den måten ble lekene mer attraktive for TV-selskapene og de store multinasjonale bedriftene som betaler milliarder for TV- og reklamerettigheter.
  • Når amerikanske og europeiske politikere truer med boikott og økte skatter, er det grunn til å skjelve i buksene for Samaranch. Uten inntekter forsvinner glansen fra OL.

Nå har Samaranch to dager på seg til å rydde opp og skaffe seg fornyet tillit.

  • Den store utfordringen for idretten er ikke bare forholdet til IOC, men den korrupsjonskultur og mistanke om juks som foregår i de store særforbundene. Det var flere enn Lennart Johansson og Per Ravn Omdal som fikk hakeslepp da Sepp Blatter ble valgt som ny president i Det internasjonale fotballforbundet i fjor.

Den klare mistanken om at dette skjedde ved kjøp av afrikanske stemmer, lar seg ikke skjule.

  • Når IOC samler seg til ekstraordinært møte for å rydde opp dagen etter at EU-kommisjonen måtte gå av på grunn av korrupsjon, kan man jo spørre seg om det er noen vei ut av uføret.

Det er iallfall fryktelig langt til skiltet som viser fair play.