En sliter i bråk og faenskap

BERGEN (Dagbladet): Jøss, Brann vinner for tida, og der sitter Harald Aabrekk, treneren, med mikrofoner opp i ansiktet og leser dikt. Et dikt for alle som går, mot dritten i Brann og slikt. Harald Aabrekk består - svever fritt uten fallskjerm.

- Eg har fan'kje behov for den fallskjermen. Penger er bare bra når du har det godt, sier Aabrekk.

Det er seinere, når alle mikrofonene er slått av, når han har tømt seg for ukultur og tygger fisk. Han lurer på om den er riktig kokt. Han har lest dikt i dag. Første gang.

Frokost-eske

Han fant det i ei frokost-eske på flyet den dagen da Brann banket Vålerenga. Det var det diktet av Ragvald Skrede som fikk Aabrekk til å kalle inn pressen og ta et oppgjør med ukulturen i Brann. Og kanskje litt fordi det går så steike bra med Brann for tida. Og Aabrekk er sjefen.

Vil einkvan deg vel, flyg ein kvit fugl or hans hjarta, kjem til deg og kvitrar kjærleg. Vil einkvan vondt, kjem svart fugl, set seg på stein, stirer stingande. Til kvardags har alle fuglar mellomfargar. Men ligg du i avgrunnen, står du på tinden, da er alle fuglar kvite eller svarte. Gløym aldri den kvite fuglen som kom i avgrunnen, og kom på tinden!

- De hvite fuglene er de som har gått fra Brann med lett hjerte og gode minner.

En sesong

Det har ikke vært så mange i det siste. Ukulturen i Brann tvangspermitterte manager og sportslig leder, Kjell Tennfjord, den får direktøren Harry Herstad til å gå, og har stort sett gitt hver trener i klubben oppholdstillatelse på en sesong.

- Folk hevder seg i Brann ved å snakke negativt om andre. Om noen gjør en feil, så er de definert som udugelige og blir kastet ut. De går på trynet ut døra med såre minner fra Brann. Vi har hatt skandaler på skandaler, folk ler jo av oss.

Sist Aabrekk tok bladet fra munnen sa han at han vurderte stillingen sin. I stedet tilbød han klubben i går å forhandle frem ny kontrakt - uten fallskjerm - og satte ord på de negative kreftene i klubben.

- Noen ble kanskje litt skuffet over at jeg ikke gikk, og noen ble kanskje til og med litt glad. Nå er jeg i en posisjon som gjør at jeg kan si i fra. Nok er nok. Når alle rundt deg forsvinner, er det på tide å tenke seg om. Vi har en bruk- og-kast-mentalitet og kolleger har grudd seg for å gå på jobb.

- Kjell Tennfjord?

- Kan være.

Ta vare på

Han nevner ikke navn på hvem «ukulturen» kan være, mumler bare noe om de «gamle røstene» i klubben, tygger mer fisk og sier fine ord om «lagspill» og «verdighet» innimellom.

Øyenlokkene, de tunge fra Nordfjordeid, henger tungt og gjør ham melankolsk enten han vil eller ikke.

- Jeg har lurt på om jeg skulle bore hull i dem og begynne å se folk i øynene.

- Du kan jo bli bonde på gården din i Nordfjordeid, eller satse fullt på landslaget?

- I den grad jeg kan noe, så er det fotball. Jeg har mer lyst til å være trener enn bonde. Men vi får som vi fortjener. Alle har sin tid. Men en ting har jeg lært av foreldrene mine: Man skal ta vare på hverandre - og det ønsker jeg å føre videre.

Og så kan dikt være dikt og ukultur og annen kultur sveve et annet sted:

- Det er jævlig stor forskjell på å vinne og tape i fotball.

Sa Tennfjord.