En smekk til idretten

Aham Okeke (30) er en idrettsmann som har kjempet en lengre og hardere kamp enn de fleste utøvere. Gårsdagens blanke frifinnelse vil få stor prinsipiell betydning for både idrettsutøvere og Norges Idrettsforbund som bør være rause nok til å be Okeke om unnskyldning.

Den såkalte Okeke-saken har pågått i over fem år og vært behandlet i en lang rekke instanser. Kort fortalt er han dømt i alle idrettens instanser fram til Oslo byretts dom i fjor sommer.

I september ble han på nytt utestengt på livstid av idrettens appellutvalg. Denne avgjørelsen ble så anket til idrettens voldsgiftsrett der han i går ble frifunnet.

  • Okeke kan smile i dag, men bør for øvrig spare seg hånlatteren overfor de mange idrettslederne som henger med geipen i Idrettens Hus. For det første har Okeke blitt dømt to ganger tidligere og vil dermed rent moralsk ha problemer med å si at han har rent mel i posen.

For det andre har de samme idrettstoppene i dag nok med sin egen dårlige samvittighet etter å ha forhåndsdømt en farget sprinter - stemplet ham som juksemaker og en skam for idretten.

Norges Idrettsforbund har gått i bresjen for antidoping-arbeid overfor en hel idrettsverden, takket være kompetansen og innsatsen til Rune Andersen . Men den ekspertisen Norge har opparbeidet og som IOC nå vil dra nytte av allerede i Sydney-OL, gjelder først og fremst kontroll og avsløring , ikke saksbehandling og pådømmelse i egne organer.

I dag bør Rune Andersen og generalsekretær Ivar Egeberg sørge for at det blir laget en ny versjon på forbundets hjemmeside. Her bekrefter nemlig Andersen at idretten har satt sitt eget domssystem på en pidestall: «Okeke er dømt av idrettens domsapparat. Da det gjeldende system ble opprettet, som inkluderer idrettens voldgiftsrett, var det ikke tanken at utøvere skulle gå videre og anke til andre instanser.»

Nei, det var nok ikke det. Men Okeke var altså modig nok til å gjøre nettopp det. Og snart kommer det andre som tenker den samme tanken.

  • Derfor må Ivar Egeberg, som har karakterisert Okeke-prosessen som «nedsnødd», nå stramme seg opp og få laget en konsekvensanalyse for å unngå tilsvarende prosesser. Idrettspresident Kjell O. Kran som også i denne saken har tjent på å holde kjeft, må ta initiativ til en idrettspolitisk behandling av selvdømme-ordningen.
  • Okeke ble frikjent i byretten for forsøk på utførsel av dopingmidler, men altså noen måneder seinere likefullt utestengt på livstid av idrettens appellutvalg. Å gi en sprinter livstidsstraff på grunnlag av en sak som ikke holder i vanlig rett, er hard kost for en mann som sier han bare kan én ting, nemlig å løpe. Voldgiftsrettens dom er krystallklar i sin konklusjon om at appellutvalget brøt med et viktig rettsprinsipp da utvalget overprøvde byretten.
  • Denne dommen er nok vanskelig å svelge for idrettstoppene, men de har fått noe å tygge på. Utøverne forstår vel ingenting av finjusen, men Okekes sprintkonkurrenter kan i alle fall ta ham i hånda og ønske lykke til.

Aham Okeke blir aldri idrettshelt i Norge.

Hans «id» tilsier at han bare blir en rettshelt.

tormod.haugstad@dagbladet.no