En spiss er ikke nok, RBK

ROSENBORG TRENGER en spiss - også . Men selv ikke et fritt valg blant kandidatene som spiller fotball på den andre siden av kloden i disse dager, vil klare å gjøre Rosenborg-spillerne hurtigere, mer aggressive og mer rytmiske i handlingene.

  • Rosenborg har helt klart et spissproblem. Men først og fremst et kollektivt problem.

Det er med andre ord ganske alvorlig. Og ekstra alvorlig er det hvis noen i Rosenborg tror at for eksempel Bengt Sæternæs kan løse problemene.

HAN KAN NOK løse et par. I hvert fall bidra. Rosenborg hadde vunnet på Nadderud i går om laget hadde hatt en kvalitetsspiss. Som igjen hadde skjøvet Azar Karadas ned dit han hører hjemme - i forsvarsrekka. Som igjen hadde gitt Rosenborg mer fart mot Stabæks raske spisser. Som igjen hadde gitt Rosenborg muligheter til å løse opp et kunstig lavt press.

Slik kan man fortsette å bruke en spiss som problemløser i Rosenborg. Men bare et stykke på vei.

FOR ROSENBORG HAR hatt både formsvikt og skadeproblemer før. Forskjellen er at det nå er så veldig synlig. Selv i de dårligste periodene har Rosenborg framstått med et solid og gjennomført grunnspill. Vi har liksom sett at dette er et meget godt fotballag, poengtapene til tross.

Nå virker handlingene mer tilfeldige og impulsive. Ofte er det bare skvetten igjen av det som tidligere har vært en bølge med sammenfallende bevegelser.

OG RBKS RESERVER framstår som nettopp det: Reserver. Ikke som reelle konkurrenter til dem som er skadde eller de som startet kampen. Laget som før denne sesongen ble presentert med to 11-ere som begge kunne vunnet tippeligagull, har i øyeblikket problemer med å stille én 11-er som er god nok for medaljestriden.

VARMEN BIDRO NOK ekstra i går, men det var nesten trist å se mangelen på bevegelser og helhjerta initiativ. Det kan virke som et paradoks, men Ørjan Berg ble altfor sentral i Rosenborg. Det er flott å se på Bergs ypperlige ballbehandling og pasningssikkerhet. Men det blir helt galt når han ikke får brukt ferdighetene framover på banen - bare på tvers. Og det blir veldig ulikt Rosenborg.

Etterlysningen av initiativ og engasjement har kommet så ofte denne sesongen at det ikke skal avfeies som tilfeldig.

Forhåpentligvis var det også varmen - ikke frustrasjonen - som gjorde Rosenborg ekstra heite i toppen i går. Det kunne umulig ha vært Stabæk-guttas teatralske oppførsel i duellene. Til det har Rosenborg for mye erfaring med portugisere og italienere i Champions League.

STABÆK HADDE MULIGHETEN til å slå Rosenborg i går. Ikke minst fordi Stabæk gikk til kampen med status som Tippeligaens store formlag - og fordi Rosenborg har åpenbare problemer. Men Stabæk skapte lite. Mye fordi de møtte et defensivt og litt feigt Rosenborg-lag, som tross alt ikke har tapt på seks kamper. Det kan være en liten trøst for begge lag etter en kamp som aldri innfridde forventningene.

TIPPELIGAEN ER I ferd med å dele seg omtrent på midten. Seks på øvre halvdel, åtte på nedre. Omtrent som forventet, men med to oppsiktsvekkende unntak:

  • Lillestrøm er på nedre halvdel, ni poeng bak bronsemedaljen. Og Lyn er fortsatt serieleder, 12 poeng foran Lillestrøm.