BØTTER INN: Harry Kane er toppscorer i årets VM med fem mål på to kamper. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
BØTTER INN: Harry Kane er toppscorer i årets VM med fem mål på to kamper. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Fotball-VM 2018, gruppe G: England-Panama 6-1

En superstjerne som ikke tar plass er det beste som har skjedd England

Englands største stjerne er en ydmyk toppscorer med fem mål på to kamper. Det forteller en del om motstanderne, men det forteller enda mer om Harry Kane og Englands muligheter.

England-Panama 6–1 (5–0)

ENGLAND ER VIDERE etter bare to spilte gruppespillkamper, for tredje gang i landets VM-historie. Det er bra. Panama skal hjem så fort de har spilt gruppe Gs jumbofinale mot Tunisia til uka.

Det er enda bedre.

ENGLAND HAR SÅ langt tatt VM med storm gjennom offensiv kraft, spilleglede og en ydmykhet man sjelden ser i et engelsk landslag. Panama har bare irritert. Det var for så vidt greit at de fikk sitt historiske VM-mål på 6–0 til England, vi unner alle å komme i bøkene, men resten av det de har levert har stort sett bare vært møkk.

Eller antifotball om du vil.

I form av stygge taklinger, meningsløse holdinger, drøying av tid og en respektløshet overfor dommeravgjørelser vi aldri har sett maken til.

MANGE LAG VILLE latt seg irritere over Panamas tilnærming til spillet og latt det gå ut over konsentrasjonen og prestasjonen. England forholdt seg profesjonelt til sabotasjen, bare for å straffe motstanderen med scoring. For det var rundt dødballene de paradisiske spillerne gjerne ville ha allmannamøter, da Harry Kane skulle ta sitt første straffespark tok det mer enn to og et halvt minutt fra situasjonen ble dømt til ballen lå i mål.

Det hører ikke hjemme i VM.

Det hører ikke hjemme i fotball.

I ENGELSKE LANDSLAG har stjernene gjerne hatt en tendens til å være så store at statusen de tok med seg til mesterskap ble et problem. Ikke bare for de det gjaldt i forhold til forventninger, press og mediestøy.

Like mye i forhold til spillergruppa og laget.

ENGLAND 2018 HAR bare en virkelig stjerne av internasjonalt format, lagkapteinen Harry Kane. Før VM sa han at målet var å bli toppscorer i Russland. Etter to matcher topper han lista foran Ronaldo og Lukaku med fire scoringer hver. Men minst like bra for et engelsk landslag som ikke trenger den støyen England normalt har med seg til sluttspill, der den lave profilen superstjerna holder.

Han er bare Harry Kane, målscoreren.

Som ønsker å bli Harry Kane, toppscoreren.

ENGLAND HAR SCORET åtte mål på de to første kampene, seks av dem på dødballer. Tre cornere, to straffespark og ett frispark gjør England til dødballaget framfor noen. Og så kan vi selvfølgelig diskutere om det var dumt av engelskmennene å avsløre VMs beste frisparktrekk så langt mot en fotballmygg i gruppespillets andre kamp, det kunne jo vært greit å ha det esset i ermet når vi skriver juli og sluttspillet begynner.

Skjønt, hadde England varianten som skulle innom fire spillere før Raheem Sterling burde headet den i mål, men som fikk en femtemann på berøringslista da John Stones scoret på returen fra Sterlings forsøk, så har de sikkert et trekk eller to til.

Det er i hvert fall grunner til å tro det.

ENGLANDS TYNGDE, KRAFT og smartness på alle faste situasjoner – som Ashley Youngs sperretrekk som ga John Stones fri bane til 1–0 på corner, for ikke å snakke om det allerede nevnte frisparket – vitner om et lag som ikke bare tar sine dødballer og håper det beste. De har en plan. Samtidig har laget evner og ferdigheter til å utføre den. Og spillet mot etablert forsvar, der de triller ballen rundt bak i laget, søker etter åpninger og rom og setter fart på ball og bein når mulighetene byr seg, er også et våpen.

Angrepet Jesse Lingard avsluttet til 3–0 var et sånt angrep, der avslutningen toppet oppbyggingen.

KAN DET VÆRE VMs mål når vi runder av 15. juli? Ja, jeg tro det. Det kommer i hvert fall på lista. Så vakkert var det. Det ble selvfølgelig scoret mot Panama, et lag som ikke alltid er like energiske i presset, men sånt teller ikke i lille-speil-på-veggen-der- konkurranser.

Bare skjønnheten.

Og Jesse Lingards 3-0, fra balltrillinga bak til ballen fant nettmaskene, var vakkert.

Uten tvil det vakreste så langt.

DEN BESTE: England mot Argentina var kampen som hadde alt. De som var involvert snakker med FourFourTwo om målene, det røde kortet og straffesparkkonkurransen. Video: FourFourTwo Vis mer