DOPFRI TRIO  En hel VM-pall med dopfrie syklister. Mark Cavendish, Matthew Goss of Australia (til venstre) og Andre Greipel (til høyre) tilhører den nye gode generasjonen. Foto: AP/Peter Dejong.
DOPFRI TRIO En hel VM-pall med dopfrie syklister. Mark Cavendish, Matthew Goss of Australia (til venstre) og Andre Greipel (til høyre) tilhører den nye gode generasjonen. Foto: AP/Peter Dejong.Vis mer

En sykkelpall uten dopere

Endelig en resultatliste til å stole på.

DET GÅR AN å ergre seg over Thor Hushovds uhell eller Edvald Boasson Hagens litt for stive bein på de siste meterne, men stort bedre kunne ikke fortsettelsen blitt på det aller første året med en norsk verdensmester i landeveissykling:

•• Dette ble en hel VM-pall uten dopere.

Der Hushovds triumf i fjor ble feiret i sporten som en viktig seier for dopfri sykling, har utviklingen bare fortsatt. Før VM satte Dagbladets sykkelekspert lett opp en favorittliste med ti mulige vinnere uten en eneste doper. Fra denne gruppe med Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen, Philippe Gilbert (Belgia) , Peter Sagan (Slovakia), Lars Boom (Nederland), Oscar Freire (Spania), Tyler Ferrar (USA), Andre Greipel (Tyskland), Matthew Goss (Australia) og Mark Cavendish (Storbritania),  gikk de tre siste inn.

Det forteller om en gedigen framgang for en sport som så ut til å ha mistet det meste etter ti, femten år med nesten sammenhengende dopingskandaler.

FØR dette mesterskapet har den eneste skandalen vært den svært aldrende franske syklisten Jeannie Longo med en karriere som viser seg å være like dopingbefengt som alle hadde trodd, pluss danskenes egen Alex Rasmussen som slet med å følge opp meldeplikten.

Det er et foreløpig VM-regnskap sporten kan leve med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR etter denne britiske lagoppvisningen og Mark Cavendish flotte spurtseier er fokus flyttet fra blod, sprøyter og juks til et OL i London neste sommer der guttas fellesstart på sykkel kan bli den aller største øvelsen. Det er en merkbar endring for en sport som for kun kort tid siden stod i fare for å bli strøket av det olympiske programmet.

Overgangen til en mindre dopbefengt sykling vil også åpne ny markeder igjen for en proffidrett som de siste sesongene har slitt med finansieringen. Medaljene til Australia og Tyskland er viktige bidrag her. Spesielt tyskerne har tatt kollektiv avstand fra alt jukset. Med tradisjonelt mer dopingfrie land i front får sporten nå fort en ny sjanse.

DET FÅR også Edvald, selv om det vrient å tenke på sånt etter en mislykket spurt. Til slutt hadde Norge selv med to favoritter ikke lag bredt til å hjelpe sin beste rytter  fram til en optimal spurtposisjon.

Samtidig fungerte den lille norske troppen fint som lag underveis også etter at Hushovd forsvant. Slik ble mesterskapet en anstendig avslutning for trivelige Kurt Asle Arvesen; veteranen som dro den hjemlige sykkelinteressen igjen fra seint på 1990-tallet.

De første årene av Arvesens proffkarriere var det ikke så mange nordmenn som skjønte nivået på prestasjonene hans. Nå dekker tilhengerskaren hele Norge og beundringen er passe stor.

For ennå skal du ikke tro på alle du ser øverst på resultatlistene, men det føles mye  lettere å kunne heie fram stadig flere utvalgte i en renere idrett. Ikke minst fordi denne endringen gir større sjanser for de yngre rytterne som Mark Cavendish, Matthew Gross og Edvald Boasson Hagen som aldri har vært forbundet med noen doprisiko.

DETTE gode generasjonskiftet vises også på lista over antall syklister som foreløpig er tatt eller dømt for doping i 2 011. Den er hyggelig kort. Bortsett fra noen gjengangere som italienske Ricardo Rocco og tyske Patrik Sinkewitz, er russiske Alexander Kolobnev den eneste topprytteren som er blitt tatt.

Det betyr neppe at resten er uskyldige, men litt etter litt gir den negative oppmerksomheten og den nye testingen en renere sport.

Det er derfor dette ble en perfekt sykkeldag selv uten nordmenn på pallen.