Ståle Solbakken Norge - Latvia 0 - 0 VM-kvalik

En tilfeldig flause

Alt gikk feil for Ståle Solbakken og Norge i går, men så ille er ikke virkeligheten for fotballgutta.

SKUFFET: Landslagssjef Ståle Solbakken måtte svare for fiaskokampen mot Latvia på Ullevaal. men han er like mye ansvarlig for den underliggende framgangen til Norge. Over tid vil det gi det sluttspillet vi alle drømmer om. VIDEO: Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET er god grunn til å hylle den framgangen som har skjedd på det norske landslaget denne høsten, men ingen vits å skjule hvor vanskelig alt ble i løpet av denne lørdagskvelden:

  • På Ullevaal i går rotet Norge sannsynligvis vekk VM-sjansen igjen.

Scoringen som aldri kom mot Latvia kombinert med Tyrkias 6 - 0 seier over Gibraltar, snudde situasjonen totalt i vår kvalikgruppe. Nå er det Norge som er avhengig av en sensasjon på tirsdag for å få en ekstra mulighet til å nå VM-sluttspillet.

Resultatet på Ullevaal var en flause, men forteller langt fra sannheten om dette prosjektet til den nye landslagstreneren Ståle Solbakken.

For i går kveld var Norge egentlig mest av alt overraskende svake etter en lang rekke gode kamper.

Og den underliggende framgangen stopper ikke på grunn av en enkelt blemme.

PILA har pekt rett opp for norske fotballgutter siden de tidlig i september klarte uavgjort mot nettopp Nederland.

Bare på disse to høstmånedene har dette laget steget til 37. plass på FIFA-rankingen. Høyere har ikke Norge vært rangert siden Egil Drillo Olsen i juli 2013 fortsatt var sjef på sidelinja mot slutten av hans andre periode.

Men nå var det bråstopp.

Nitriste 0 - 0 mot Latvia som er nummer 137 av verdens 210 fotballnasjoner, gir lite pluss på denne rankingen.

AKKURAT det er helt selvforskyldt.

For på Ullevaal misset de fleste spillerne både enkeltvis og sammen, og det på en kveld der trener Ståle Solbakken verken var heldig med startformasjonen eller justeringene underveis.

Norge kom til enkelte bra muligheter i feltet, men ikke mange nok.

Og ikke så store heller.

LAGET sleit allerede fra start med en serie pasningsfeil bakfra og en offensiv rytme som aldri satt. Sånt henger som regel sammen, og pleier å bli rettet opp når nervene roer seg. Men altså ikke i denne kampen.

I førsteomgangen var det en strukturell grunn for det. Mye av det norske angrepsspillet bygger naturlig rundt Martin Ødegaards pasningskvaliteter ute på høyrekanten, men mot Latvia ble Arsenal-stjernen for ofte isolert med høyreback Marcus Holmgren Pedersen på utsida som det eneste pasningsalternativet.

I fraværet av Patrick Berg og Glimt-spillerens forståelse og rytmefølelse, mangler alternativet sentralt på midten. Norge fikk sjeldent bearbeidet gjestene lenge nok, og presset for mange av forsøkene inn på den isolert sett sterke høyresida. Det gjorde det norske offensive spillet svært forutsigbart og lett å kontrollere for en taktisk godt forberedt motstander.

Og den skjevheten ble større med en overraskende passiv Alexander Sørloth helt på topp.

DER Sørloth som landslagsspiss denne sesongen har bundet opp motstanderne hver eneste gang ved hjelp av trøkk og overlegen fysikk, var Spania-proffen knapt å se på Ullevaal før pause.

Ut fra garderoben var han igjen seg selv, men da på uvant plass. Den norske taktikken ble lagt om før andreomgang til en slags 4-3-3 med Martin Ødegaard et hakk inn mot midten og Sørloth litt ut mot høyre.

Denne endringen gjorde at Ødegaard som ballsentral fikk brukt begge kantene hurtigere. Det forandret kampbildet totalt. Der Latvia angrep raskt og godt før pause, styrte en hardt arbeidende og god Martin Ødegaard alt gjennom hele andreomgangen.

Men uten nok hjelp i avslutningene til å avgjøre kampen.

NOE av grunnen til det, var Ståle Solbakkens valg av spiss. Joshua King har i flere år gjort mye bra på topp for landslaget, men i dette innhoppet strakk han ikke til. King fungerte aldri som det avgjørende oppspillspunktet, og var heller ingen trussel i det trange rommet bak gjestenes dype forsvar.

Først da Solbakken kvarteret før slutt byttet formasjon igjen og fikk Sørloth tilbake på spissplassen, ble det endelig kraft nok på topp for Norge.

Men da var det for seint.

DET er det nok også i denne VM-gruppa. Etter at Gibraltar fikk utvist en spiller midt i første omgang, scoret Tyrkia nok til å gå forbi oss på målforskjell.

I praksis betyr det at Norge minst er avhengig av ett poeng mot Nederland på tirsdag.

Et sånt resultat er mulig. Nederlenderne selv viste svakhet seint i går kveld ved å miste 2 - 0 ledelsen borte mot Montenegro. Det betyr at denne gruppa fortsatt er åpen.

Men vi kan lett bli avhengig av et klart tyrkisk tap på minimum tre mål borte mot Montenegro.

AKKURAT det er lek med tall. I lengden betyr sånt ingen ting. Det interessante i går kveld var mest hvor overraskende denne norske nedturen kom.

Et fullsatt Ullevaal hadde forventet noe helt annet, og folk hadde grunn til det:

  • Den sportslige utviklingen til landslaget er jo en realitet på tross av skuffelsen.

Stadig flere spillere har skaffet seg erfaring gjennom mye kamptid i gode klubber og ligaer. Sånn er denne gjennomgående unge landslagsgruppa i ferd med å få nivå til å spille Norge til det sluttspillet alle drømmer om.

DENNE gangen ble vi sannsynligvis stoppet av Erling Braut Haalands skade og en enkelt svak kamp i innspurten. Men den positive utviklingen fortsetter uansett:

- Vi må ikke rive ned det vi er i ferd med å bygge opp, sa Ståle Solbakken etter skuffelsen i går kveld.

Den bekymringen kan han glemme. Det er jo enkeltspillernes framgang som over tid gir dette landslaget et høyt nok nivå.

I beste fall ser vi den gode utviklingen allerede mot Nederland, og det uavhengig av VM-sjansen som nok glapp i går.

For dette var en ganske tilfeldig flause.

FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var norsk landslagstrener for futsal (innendørsfotball) fra 2009 til 2015.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer