En tragisk OL-start

SYDNEY (Dagbladet): Avsløringen av Stian Grimseth som dopingmisbruker er først og fremst et slag i trynet på de mange idrettslederne som har sagt at norske OL-utøvere er de reneste i verden. Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl har til og med brukt Stian Grimseth som eksempel på at det går an å bli god i vektløfting uten dop.

Selvfølgelig har Grimseth vært dum, naiv og klønete hvis hans forklaring om at han kjøpte seg en pakke av kosttilskuddet ribose under en treningsleir på Lanzarote så seint som i august, er riktig. Men hvorfor skulle han plutselig finne på å kjøpe seg en pakke med et reseptfritt kosttilskudd bare en måneds tid før avreisen til Sydney? Den største skandalen vil være om den høye verdien av nandrolon ikke alene kan spores tilbake til ribose. Grimseth må ta ansvaret for å ha ødelagt sin egen karriere.

Men når OL-troppens hovedlege, Sverre Mæhlum, bekrefter at Grimseth sjekket innholdet med eksperter på Toppidrettssenteret og fikk klarsignal, er det også en skandale.

Og hvorfor har ikke Olympiatoppens kandidater forbud mot kjøp av tabletter i utlandet?

  • Fraværet av et slikt forbud og andre eksempler på dårlige holdninger viser at Idrettsforbundet og Olympiatoppen ikke har gjort en god nok jobb i forhold til utøverne. Da hjelper det ikke hvor mange ganger Idrettsforbundets internasjonale stolthet, dopingjegerne, dukker opp. I Grimseths tilfelle har de kommet sju ganger før i år - uten å finne noe. Som ledd i OL-forberedelsene hadde Olympiatoppens hovedlege, Sverre Mæhlum, i vår et seminar om alt som nå ble gjort for å forsikre seg mot gjentakelse av skandalen fra Atlanta-OL da roeren Petter Ribe ble tatt og sendt hjem, for øvrig også det på OLs åpningsdag.

Men, nei. Nøyaktig det samme gjentar seg. Da er det kanskje på tide å gå litt stillere i dørene for enkelte. Det store paradokset er jo at Stian Grimseth antakelig ble tatt fordi lille Norge tester sine utøvere oftere enn alle andre.

Men vi kan jo ikke skryte av å være et foregangsland for anti-dopingarbeid når vi i andre OL på rad får oppmerksomhet fordi norske utøvere tas i dopingkontroll.

Idrettens utfordring, men egentlige tragedie, er fremdeles at så mange dopede utøvere ikke blir avslørt. IOC og Idrettsforbundet kaller den dobbelte EPO-testen i OL for et gjennombrudd. I forhold til kortsiktig bloddoping, ja, men heller ikke den kan sette en stopper for den dopingen som foreløpig ikke lar seg avsløre, inntak av kunstige veksthormoner. De kan gi utøveren gull, men også et ødelagt liv.

  • Stian Grimseth ble kalt Norges største juksemaker av Norges største avis i går. Det stempelet har ingen rett til å gi gladgutten fra Førde før han er dømt i en dopingsak. Vi har sett mange eksempler på at dopingsaker ikke har ført fram, det er nok å nevne Aham Okeke og Merlene Ottey - uten sammenlikning for øvrig.

Den norske OL-troppen satte ingen farge på den spektakulære åpningsseremonien. De grå draktene sto i stil med Norges tragiske start på OL: en arrestert fyllekjører, en dopmistenkt og skamfulle fotballjenter!

Ingen av dem deltok under innmarsjen. Grimseth, som av Stensbøl er blitt kalt troppens maskot, måtte ha det vondt der han satt igjen i deltakerlandsbyen.

  • Sjølforskyldt eller ikke, vektløfteren er avslørt og nå må Olympiatoppens gullgutt bruke sine krefter på seg selv. Det blir hans livs tyngste løft. Men for Norge kan det vel nå bare gå én vei?