TVILSOM HJELP:  Vegard Robinson Bugge får hjelp av Steffen Kjærgaard under U23-VM i Australia i 2010. Det framstår plutselig som en kobling mot sportens mørke historie. FOTO: Heiko Junge / Scanpix.
TVILSOM HJELP: Vegard Robinson Bugge får hjelp av Steffen Kjærgaard under U23-VM i Australia i 2010. Det framstår plutselig som en kobling mot sportens mørke historie. FOTO: Heiko Junge / Scanpix.Vis mer

En troverdig norsk sykkelsport

Ledelsen kommer styrket ut av denne dopingsaken.

I ALT for mange år fikk den internasjonale sykkelsporten smykke seg med at alle dopingavsløringene i miljøet deres mest av alt fortalte om en sport som hadde trøkk på kontrollarbeidet. Det viste seg å være ren desinformasjon. Sykkelmiljøets dopingmisbruk var i virkeligheten langt større enn noen kunne tro.

På den bakgrunn kan det virke dristig å gi Norges Cykleforbund ros etter at en av våre nasjonale toppryttere akkurat er blitt stoppet av dopingkontrollen.

Men etter en gjennomgang av denne saken, er det knapt mulig å gjøre noe annet.

FOR uansett hvordan Vegard Robinson Bugge kommer ut av den problematiske bruken av ulovlig astmamedisin under årets Tour des Fjords, er han i utgangspunktet blitt grundig advart mot å leke med sportens bekmørke historie:

•• Seinhøstes 2012 nektet Norges Cyckleforbund ham å trene med den dopingbefengte italienske sykkelstorheten Michele Bartoli.

Bugge hadde møtt denne italieneren under et langvarig treningsopphold i Lucca, Toscana der Bartoli driver et sykkelsenter, og blitt tilbudt hjelp til å få fart på karrieren etter noen år med stagnasjon.

Da han gledesstrålende fortalte om muligheten til lokalavisa, ble samarbeidet raskt stoppet av den norske sykkelledelsen. Midt i den pågående avsløringen av den fallerte stjernen Steffen Kjærgaard, var en slik kobling det siste norsk sykkelsport ønsket seg:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Michele Bartoli er ikke dømt, men han er involvert i Operasjon Puerto. Det synes vi ikke noe særlig om, forklarte Cykleforbundets sportsjef Hans Falck stoppordren til TV2 den gangen.

For alle oss som ønsker en renere sykkelsport, er det en overbevisende forklaring.

NETTOPP viljen til  å røske opp i syklingens nettverk av eks-dopere og eks-svindlere er avgjørende for å komme videre i antidoping arbeidet. I praksis betyr det å isolere så mange som mulig av de som alt for lenge fritt har fått ødelegge denne idretten.

Det er viktig å merke seg at også unge Bugge selv aksepterte innblandingen fra Norges Cykleforbund. Han var allerede advart mot dette samarbeidet av sin egen sportsdirektør Gino van Oudenhove i klubblaget Joker, og skjønte etter hvert hvor problematisk hjelpen kunne bli:

- Med tanke på dopingsakene, innrømmelsen til Steffen og det som ble rulla opp, og at folk kanskje tenker sitt om Italia, Bartoli og en som var på topp på 90-tallet, så kan det kanskje være lett for folk å koble det med doping, sa Robinson til Procycling.no.

Slik ønsket han til slutt selv ikke å bli koblet til sportens tapere.

IRONISK NOK ble denne ulovlige bruken av astmamedisin avslørt under det norske etapperittet Tour des Fjord der arrangørene nettopp frontet antidoping-arbeidet på en forbilledlig måte ved å nekte tidligere dopryttere start. Slike sammentreff blir det flere av i en sport som bare såvidt har kommet i gang med opprydningen.

Det samme gjelder avslørte norske utøvere. Et våkent sykkelforbund er slett ingen garanti for at vår idrett er ren. I toppidrett finnes ingen slike garantier. Poenget er at både forbundsledelsen og lagene uansett systematisk jobber for å gjøre sporten så troverdig som mulig.

Det har Norges Cykleforbund gjort i forhold til Bugges astmabruk. Det begrenser denne saken til en liten personlig sportslig tragedie.

Det er vondt nok for den det gjelder, men drar ikke resten av miljøet med seg.

I sykkelsporten er det i det minste en usedvanlig dopingsak.

   

.