GODT JOBBET: Seieren mot Tsjekkia var ingen tilfeldighet for norsk ishockey. I årevis har miljøet jobbet godt med de begrensete midlene sporten har.  FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
GODT JOBBET: Seieren mot Tsjekkia var ingen tilfeldighet for norsk ishockey. I årevis har miljøet jobbet godt med de begrensete midlene sporten har. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

En varslet norsk bragdkamp

Få har vært flinkere enn hockeymiljøet til å få mye ut av lite.

|||DET har vært lett å avfeie de siste årene med norsk hockeyframgang som nyttesløse. Gode resultater; joda, men i lengden rekker ikke et idrettsliv nederst i A-VM i konkurranse med fotballen og de andre norske paradegrenene til så mye oppmerksomhet likevel.

Nå holder ikke den sammenligningen lenger:

•• Med triumfen mot Tsjekkia har hockeyen fått sin legendariske kamp.

Det er bra nok uansett hva poengene fører med seg.

FOR i vurderingen av norsk ishockey er det viktig å holde fast i den nasjonale idrettsvirkeligheten:

•• En strengt geografisk begrenset idrett med drøyt 6 000 spillere rokker ikke norske idrettsvaner selv med denne historiske VM-seieren.

Det er ikke realistisk. Selv ikke for de mest troende. Det som derimot både er til å se og til å drømme om, er dette idrettsmiljøets evne til å få fram gode internasjonale utøvere.

I LENGDEN er sånt mye viktigere enn at vinteridretten hockey er sjanseløs på de store kommersielle TV-flatene i konkurranse med håndball, skiskyting og langrenn eller at det tradisjonelle verdensmesterskapet på våren vanligvis blir sidefyll målt mot all fotballinteressen.

Hockeyframtida avgjøres ikke av manglende overbevisning hos alle andre, men derimot av nivået på eget treningsarbeid.

Det er derfor legendekamper som denne ikke kommer ut av det blå. Seieren mot Tsjekkia bekrefter jobben som allerede i årevis har vært gjort i det lille norske hockeymiljøet

DESSUTEN blir det flere store kamper selv om stabiliteten og oppmerksomheten først kommer om sporten for eksempel bruker den første NM-tittel til Stavanger til å overta rekrutteringshegemoniet i regioner der de tradisjonelle vinteridrettene mangler snø. Men en slik utvikling fordrer også at hockeyen konkurrerer ut fotballen og alle dens nye kunstgressbaner. Det i seg selv høres ut som et tungt prosjekt.

Da er det lettere å konsentrere seg om hva som gjøres med de spillerne og i de klubbene som allerede er der. Der har norsk ishockey vært flinkere enn de fleste andre mindre lagidrettene. På ni kunnskapsrike år under Roy Johansen har Norge klatret fra 23. til 12.plass på verdensrankingen og fått spillere som stadig er nærmere den absolutte internasjonale toppen.

Fortsatt unge Mats Zucarello Aasen er der, Russland-proffen Patrick Thoresen rett under; og så følger det så mange som til daglig spiller i så bra i internasjonale serier at Tsjekkias superstjerne Jaromir Jagr sist ble sett mumlende ut av isarenaen i Mannheim med følgende sannhet om norsk ishockey:

_Jeg sa til de andre at dette kom til å bli tøft.

Dette var til og med en varslet bragdkamp: altså.

Det alene forteller om et nivå norsk ishockey bare skal være stolt av mens de venter på den avgjørende VM-kampen mot Frankrike i morgen ettermiddag.