TILLITSKRISE? Petter Northug og den norske idrettsbevegelsen står seg bra på tross av påståtte kriser. Så får heller finnene slå oss når det gjelder julenisser. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
TILLITSKRISE? Petter Northug og den norske idrettsbevegelsen står seg bra på tross av påståtte kriser. Så får heller finnene slå oss når det gjelder julenisser. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Kampen om ledelsen av norsk idrett:

Enda en bløff fra julenissen i Drøbak?

Et åpent brev fra idretten er ikke alltid så åpent

MYE pent bør sies om Drøbak, men den vakre badebyen blir ikke helt trodd på forklaringen om at julenissen ble født under en stein på en lokal strand. Slik har denne selvoppnevnte julenissebyen heller ikke nådd fram til elitenivået i den internasjonale konkurransen om å være julenissens fødeby.

På samme vis er det åpne brevet til regjering og kulturminister fra byens idrettslag med takk for at øvrigheten endelig har tatt nakketak på frivillige norske idrettsbevegelsen, ikke helt til å tro

I BREVET som ble sendt forleden og distribuert i en regjeringslojal avis som et «opprør mot idrettsledelsen i Norge», forteller hovedstyret i Drøbak/Frogn Idrettslag (DFI) om hvordan gløden for det frivillige klubbarbeidet i byen «synker proposjonalt med negativ utvikling i den nasjonale styringen av norsk idrett».

Styret mener at både Norges Idrettsforbund, kretser, de ulike særforbundene og Olympiatoppen gjør idrettsarbeidet i byen vanskeligere, og «i realiteten begrenser breddetilbudet til befolkningen».

Med andre ord:

  • Absolutt alt av den organiserte norsk idretten ødelegger egentlig for Drøbak-folkets mulighet til å drive idrett.

Derfor støtter DFI-ledelsen at regjeringen nå griper inn i idretten for å «fjerne den ukulturen som har utviklet seg over tid». Stort røffere kan man ikke angripe sin egen bevegelse.

DETTE kunne kanskje vært et effektivt provoserende oppspill til en nyttig diskusjon om hvordan alle i et lokalsamfunn kan få mulighet til å være i fysisk aktivitet. Denne helseutfordringen gjelder jo mange flere enn de som er med i idrettslag. Problemet er bare at DFI-styret både driver med over -og underspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overspillet ligger i brevets ulogiske argumentasjon der alt fra et økende idrettsbyråkrati, via Therese Johaugs dopingsak, til A-landslagets svake innsats i VM-kvaliken, brukes som tegn på den påståtte krisen i norsk idrett.

Underspillet angår DFI selv. Eller som styret skriver i det åpne brevet:

- Man opplever at 2016 har vært et spesielt vanskelig år, men dette har vært en utvikling som har pågått over lang tid.

Er dette langvarige forfallet i idrettsbevegelsen i Drøbak virkelig sant?

NEI, slett ikke, ifølge DFIs egne årsrapporter og referater fra årsmøter. For dette er en stasklubb med over 3000 medlemmer, et stort spenn av ulike idretter, flott arbeid med lysløype og kunstsnø for alle, eget mosjonsløp, friskis&svettis pluss brede tilbud til enhver i byen som vil røre litt på seg i nærområdet.

Stort bedre kan ikke en lokalt idrettslag gjøre det, og alt dette gode skjer nå i en klubb som i fotballmiljøet tidligere mest har vært kjent for håpløs innkjøp til A-laget i fotball for herrer. DFI-fotballen har siden først på 1990-tallet presset opp spillerlønningene på sitt nivå på Østlandet og vært nær konkurs flere ganger.

Nå er alt dette rettet opp, fotballgruppa jobber fint med egen rekruttering og den eksterne gjelden er slettet. Seinest på årsmøtet 1.april i år viste regnskapet over en million i overskudd, alle lagsrapportene handlet om hvor strålende idrettsklubben deres fungerte og nesten samtlige styremedlemmer fortsatte. Bare driftige Ian Parker sa takk for seg som formann etter åtte års solid frivillig innsats, og ble erstattet av Sven Ombudstvedt; til vanlig konsernsjef i Norske Skog.

DET er Ombudstvedt som har underskrevet brevet om krisen for frivilligheten i DFI og elendigheten i norsk idrett. Begge deler må ha skjedd fort. Seinest 1.april leverte altså DFI en overstrømmende positiv årsrapport som fortalte det stikk motsatte om det boblende frivillige engasjementet i byen.

Da satt Sven Ombudstvedt selv i klubbens kontrollkomite, og hadde ingen anmerkninger til den lokale selvtilliten. Og hvorfor skullle han ha det:

  • Bedre kunne det knapt gjøres med idrett i et lokalsamfunn, skal vi andre tro denne ferske rapporten fra det varierte klubblivet i Drøbak.

Og det skal vi. For sjekker du den siste årsmeldingen fra DFI finner du alt en engasjert, sosial idrettsklubb kan gjøre av bra ting for nærmiljøet sitt.

er det da heller ikke lokalsamfunnet som nå plutselig har gjort opprør mot resten av norsk idrett:

  • Der dette åpne brevet anklager idrettsbevegelsen for manglende åpenhet, har heller ikke DFIs hovedstyre brydd seg om å sjekke blant sine egne 3000 medlemmer om de føler seg sviktet av norsk idrett.

Det har hverken vært noe lokalt allmøte eller en ekstraordinær generalforsamling for å markere starten på dette såkalte «grasrotopprøret» mot styringen av norsk idrett.

Ikke engang nettstedet til DFI er blitt benyttet for å engasjere medlemmene til en viktig debatt om hva som gir best mulig idrett. På klubbens nettside står det bare om brevet som allerede er blitt sendt av hovedstyret.

Så var brevet kanskje ikke så åpent likevel.

FOR dette «grasrotopprøret» er blitt regissert på styrerommet, og hverken innbyggerne flest i Drøbak eller vi vet noe om hvem som egentlig har organisert takkebrevet til regjeringen og kulturministeren.

Det såkalte «åpne brevet» er altså ganske lukket. Akkurat som den maktkampen om norsk idrett som kulturminister Linda Hofstad Helleland har satt i gang ved hjelp av VG uten å bry seg sjenerende mye om behovet for en åpen, demokratisk ledelse av Norges største frivillige folkebevegelse der flertallet av to millioner medlemmer selv får velge sine ledere og avgjøre sin politikk.

Hvem som egentlig har funnet på at kulturministeren og regjeringen kunne trenge et støttebrev fra hovedstyret i en breddeklubb, vet vi ikke. Det eneste vi vet, er at vi ikke tror på julenissen.

Heller ikke den fra Drøbak.