TATT PÅ HJEMMEBANE: Langrennstjernen Jari Isometsä (til høyre) og trener Kari-Pekka Kyrö under den første pressekonferansen om dop i Lathi-VM: Det ble mer. Mye mer..
TATT PÅ HJEMMEBANE: Langrennstjernen Jari Isometsä (til høyre) og trener Kari-Pekka Kyrö under den første pressekonferansen om dop i Lathi-VM: Det ble mer. Mye mer..Vis mer

Enda en finsk brønnpisser

Ingen skinasjon har tatt et grundigere rettsoppgjør med doperne sine enn Finland. Likevel er det noen som aldri skjønner hvordan de ødelegger en renest mulig sport.

NÅR historien om dopingkampen etter hvert skal skrives, er Finland det beste eksempelet på et vellykket nasjonalt rettsoppgjør med noen av sine største idrettshelter. Det skjedde for et par år siden da distriktsretten i Helsinki dømte langrennsledere og løpere til bøter og fengsel for svindelen under den verste finske doptida seint på 1990-tallet.

Det utstrakte misbruket eksploderte under ski-VM på hjemmebane i Lahti i 2001 da nesten hele landslaget med støtteapparat ble avslørt for organisert bloddoping midt under mesterskapet.

FULL SKANDALE: På noen dager mistet finsk langrenn all troverdighet.
FULL SKANDALE: På noen dager mistet finsk langrenn all troverdighet. Vis mer

Større nasjonal skam har knapt skjedd i internasjonal toppidrett. Det gir enda mer ære til de som brukte rettsapparatet hele ti år seinere til å nøste opp sannheten om hvorfor finsk skiidrett kollapset moralsk.

Desto rarere at det er noen enkeltpersoner i finsk idrett som aldri ser ut til å lære.

DET gjelder selvsagt selve doptreneren fra Lahti; Kari-Pekka Kyrö, som seinere har lusket rundt sporten som en brønnpisser..

Sist var han brukt av SVT for to år siden som et ikke helt overbevisende sannhetsvitne om norske blodverdier i langrennsporet. For Kyrö har ikke vært plagsomt opptatt av sannhet rundt dopingsvindelen. Han har hele tida søkt revansj for det moralske havariet i Lahti.

SANNHETSVITNE? Kari-Pekka Kyrö (til høyre) som medhjelper til den finske regissøren Arto Halonen før den første TV-dokumentaren om juks i norsk langrenn.
SANNHETSVITNE? Kari-Pekka Kyrö (til høyre) som medhjelper til den finske regissøren Arto Halonen før den første TV-dokumentaren om juks i norsk langrenn. Vis mer

Eller som en blogger i finske Hovudstadsbladet presist formulerte hans posisjon i det internasjonale dopingspillet da SVT begynte sine famøse dokumentarer om norsk langrenn levert av redaksjonen i «Uppdrag Granskning».::

- Ett eller annet sted sitter Kari-Pekka Kyrö og gliser. Gliser over det han alltid har sagt; at nordmennene er de verste løgnerne og doperne.

Og ganske riktig. Litt seinere ble det klart at Kyrö var den som hadde levert de tilsynelatende mest kompromiterende opplysningene om norske langrennsløpere til programmakerne,. Dessverre sjekket ikke de svenske TV-journalistene den infiserte kilden, og så falt dokumentasjonsverdien som en stein.

DERFOR er det ingen redaksjon med litt integritet i behold som bruker Kyrö som kilde nå når utestengelsen av Martin Johnsrud Sundby skal vurderes. Det nye finske sannhetsvitnet heter Timo Seppälä, og han har som medisinsk rådgiver for finsk antidopingarbeid såvisst ingen egen lurvete svindelhistorie:

  • Men han har en historie med dopere som også vi i Dagbladet skylder å fortelle dere når vi formidler hans siste forslag om at WADA bør flytte sine eksperter til Norge med en gang de er ferdige med undersøkelsene i Russland.

Ikke fordi selve forslaget i seg selv er noen fornærmelse mot norsk langrenn. Enhver fornuftig elitesport som lever av publikums tillit, bør i dopingens tid være totalt åpen for hvilken som helst faglig juridisk og medisinsk kartlegging. Norsk langrenn ville sikkert ha tjent på en slik gjennomgang. Akkurat som Seppälä også framhever,

Bare så synd at de som foreløpig tjener på utspillet, nettopp er brønnpisserne. Altså de som har som hovedtese at absolutt alle jukser i dopingutsatt toppidrett, og at det derfor bør være greit å jukse videre.

DET er grunnen til at nettopp Seppäläs mistenksomhet mot norsk astmadosering, burde vært presentert med en varedeklarasjon med påskriften:

  • Made in Lahti februar 2001.

For den bærende ideen hans om at alle jukser, kommer fra dette mesterskapet.

OGSÅ dengang var Timo Seppälä midt i skandalen som leder av det finske antidopingbyrået. Han tok til og med ansvaret for at den finske langrennstjernen Jari Isometsä var førstemann på laget som ble tatt for å ha brukt maskeringsstoffet HES:.

- Da jeg hørte hva Jari hadde testet på, sjekket jeg det med en gang i heftet vårt. Det står i heftet som alle andre medikamenter, men overraskende nok er det ikke merket som forbudt, sa Harri Kirvisniemi, dengang Isometsäs personlige trener med rykte som en hedersmann, til VG.

Rett etterpå viste veteranen Kirvesniemi seg som ikke fullt så hederlig. Også 41-åringen konkurrerte i VM og ble tatt. Men først fikk andre finner lyve fritt:

- En kjempetabbe. Det er antidopingkomiteens ansvar å sørge for at de oversiktene vi får, stemmer. Hva skal vi ellers forholde oss til? spurte landslagssjef Kari Pekka Kyrrö, som mente denne tabben kunne ha lurt Isometsä til å bruke feil medisin.

Da var det at Timo Seppälä som leder av det finske antidopingbyrået, la seg flat for de dopete løperne:

- Som leder er jeg ansvarlig. Derfor tar jeg på meg skylden for denne beklagelige feilen, sa han.

Dagen etter ble resten av det finske landslaget tatt for bloddoping. Det var såvisst brukt noe mer enn maskeringsstoffet HES for å oppfylle egne og nasjonale ambisjoner om VM-triumfer på hjemmebane.

MEN Timo Seppälä lot seg uansett bruke videre:

- Jeg tror at alle toppnasjonene i langrenn har et dopingproblem i en eller annen form, sa han litt seinere til VG.

For det var jo akkurat slik de finske langrennsløperne unnskyldte seg den gangen. Alle de andre var dopet, så hvorfor ikke Finland også?

Derfor ble nordmannen Inggard Lerheim, tidas ledende dopingjeger i langrenn, også finnenes hovedfiende i Lahti:

- Han fremsto for meg som en slags seierherre. For meg finnes det ingen seierherrer i denne saken. Bare tapere. Jeg likte ikke hans glede. Han holdt for høy profil, sa Seppälä.

Akkurat som svindlerne som ønsket å rettferdiggjøre sitt eget svik.

FINSK rettsvesen har altså tatt et grundig oppgjør med dette synet. Eget fall lar seg ikke bortforklare med en antakelse om konkurrentenes skyld. Dette er også bakgrunnen for at flere finske kommentatorer har vært svært forsiktige med kritikken mot den norske medisineringen av Johnsrud Sundby.

Men noen er altså ikke ferdig med Lahti, og kjenner igjen de andre aktørene derfra. For i det mesterskapet var Knut Gabrielsen, mannen med ansvaret for doseringen av Sundbys astmamedisin, i arbeid som norsk landslagslege og sammen med WADAs seinere sjef, Rune Andersen, svært kritisk mot Timo Seppäläs alminneliggjøring av finsk doping.

Når Seppälä sier at «det er en norsk lege som utskriver overdoser», speiler han altså samtidig det gamle regnskapet for ydmykelsen i Lahti.

DET er et usedvanlig dårlig utgangspunkt både for en finsk og norsk dopingkamp i langrenn som er preget av store kulturelle forskjeller . Disse ulikhetene vises for eksempel i kontroversielle utsagn fra den finske skihistorikeren Erki Vettenniemi som mener at antidoping-forkjempernes evige moralisering tidvis utgjør den største trusselen for dopernes helse.

Forøvrig er det ingen grunn til å bli mer forvirret over skistriden mellom Finland og Norge. Langrenn har gitt -- og gir -- mer enn nok av reelle etiske utfordringer. Sånn sett kan diskusjonen om astmamedisinering med fordel fortsette.

Men det bør helst gjøres innenfor de rammene som alle partene i denne CAS-saken er enige om:

  • Martin Johnsrud Sundbys medisinbruk var aldri et forsøk på å oppnå en konkurransefordel.

Tross alt er det dette doping dreier seg om uansett hvem som tror de er tjent med å fortsette som brønnpissere.