HISTORISK VALG:  Ingvild Flugstad Østberg på vei til 5.plass i sesongåpningen etter å ha staket igjennom hele løypa på blanke ski. FOTO: Tormod Brenna/Dagbladet.
HISTORISK VALG: Ingvild Flugstad Østberg på vei til 5.plass i sesongåpningen etter å ha staket igjennom hele løypa på blanke ski. FOTO: Tormod Brenna/Dagbladet.Vis mer

Enda en skipioner

- Det går ikke, sa langrennsgutta. Så gikk det visst likevel......

OK; det er tatt viktigere historiske valg enn det Ingvild Flugstad Østberg tok sekunder før sesongstart på Beitostølen da hun valgte ski til å stake rundt den klassisiske løypa. Spørsmålet om det er mulig for langrennsjentene å bli med på den idrettslige revolusjonen som nå ryster nasjonalsporten vår, har tilsynelatende lite med vante kjønnsdiskusjoner å gjøre:

•• Det var jo kun fordi vi trodde jentene rent fysiologisk ikke var sterke nok, at spenningen rundt stakerevolusjonen i langrenn ble forbeholdt gutta.

Nå viste det seg også i langrennsporet at dette var en feilaktig fordom.

Altså akkurat som i kjønnsdiskusjoner flest.....

AT nettopp Ingvild blir stående igjen som den første kvinnelige skistjerna som brøt en barriere i sporten sin, er som det skal være. Hun har det i genene. Bestemor Valborg Østberg hørte til de skipionerene som satset adskillig mer enn en pallplassering i et åpningsrenn for å vise hva jenter naturlig kan få til.

Da Valborg for seksti år siden trente for å gå så fort som mulig på ski, var selve forsøket ikke sosialt akseptert. Skulle hun for eksempel ta seg en treningsøkt på sykkel, måtte hun tråkke ut hjemmefra i skjørt. Først langt ute i skogen stoppet hun for å trekke skjørtet av seg slik at det ble trening iført mer egnete sykkelklær:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De var ikke veldig hissige på å ha med oss jenter, forklarte Valborg i fjorårets trivelige NRK-serie «Verdens beste skijenter».

Til orientering; «de» er i den vante sportslige sammenhengen oss gutta som alltid både har ledet og hatt definisjonsmakten over hva som er riktig innen sport.

er skijentene forlengst etablert på lik sosial linje som gutta i norsk langrenn. For tida er det noen av jentestjernene som tjener aller mest på sporten sin.

På bakgrunn av det burde vi vel forstått hva som ville skje; at de såkalte «fysiologiske grensene» ofte like gjerne skyldes mangel på mot, kultur og ressurser til få rikket på dem. Den kulturen har de norske skijentene etablert. I noen år har de i sin egen landslagsgruppe satt standard for trening, og da er det bare naturlig at enkelte av dem utligner betydningen av den medfødte forskjellen mellom kjønnene på ren overkroppsstyrke.

HVA jentenes nye stakeferdigheter vil bety for utviklingen av klassisk langrenn, får resten av vinteren fortelle. Det kommer sikkert bratte bakker nok til å bevare både stilarten, spenningen og den tradisjonelle diagonalgangen, og garantert diskusjoner om hva som egentlig nå er lov innen klassisk langrenn.

Men det at også skijentene naturlig blir med på denne historien, er allerede fortalt.

FOTNOTE: Ingvild Flugstad Østberg var egentlig ikke den første jenteløperen som bare staket seg gjennom et distanserenn. På lavere startnummer gjorde både Karianne Jevne og Tuva Toftedahl Staver det samme. Karianne ble nummer 19 og Tuva nummer 24; begge litt over to minutter bak Therese Johaug som har trent seg klart opp i staketeknikken og hadde vunnet uansett valg av ski. Ingvild gikk ett minutt saktere enn Therese, og tapte kanskje litt der og da på valget. Det får så være. Alle tre ga viktigere bidrag til utviklingen av langrenn.

 

SPRENGER GRENSER:  Ingvild Flugstad Østberg; her etter VM-gullet på lagsprint med Maiken Kaspersen sist vinter, er stadig i utvikling. Dagens stakeløp er et eksempel på det. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SPRENGER GRENSER: Ingvild Flugstad Østberg; her etter VM-gullet på lagsprint med Maiken Kaspersen sist vinter, er stadig i utvikling. Dagens stakeløp er et eksempel på det. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer