BYENS LAG:  Kasper Skaanes (til høyre) og de andre ungguttene fikk til slutt den støtten de må for at sesongen skal ende med ny kontrakt. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix.
BYENS LAG: Kasper Skaanes (til høyre) og de andre ungguttene fikk til slutt den støtten de må for at sesongen skal ende med ny kontrakt. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix.Vis mer

Endelig en fotballby?

Bergenserne kom tilbake til Stadion da Brann trengte det. Måtte det ende med ny kontrakt.

TIL SLUTT har også jeg fått et Tippeliga-lag å heie på. Det er ikke sikkert det varer evig slik ekte fotballkjærlighet skal, men det holder i hvert fall så lenge Bergen tror på Brann.

Det var det som skjedde denne uka da Facebook-aksjonen "Brann trenger oss - vi trenger Brann" forandret fotballstemningen i byen. Etter nok en skuffende sesong og seks hjemmetap på rad, var Stadion slunken og fotballivet trist.

Sånt pleier å være krise der i byen.  Men denne gangen valgte det ellers noe følsomme bergenspublikummet i stedet å ta et oppgjør med seg selv, dro tilbake på tribunen og skapte en glad fotballkamp selv i de 82 minuttene de lokale heltene ikke klarte å få ballen i mål.

Det fikk de til slutt. Det unge, nerveplagete Brann-mannskapet vant den kampen de måtte vinne, men mest av alt vant Bergen.

Var dette starten på et virkelig stemningsskifte, kan dette være byens største fotballseier på mange tiår.

FOR da gullet visstnok "kom hjem" i 2007, viste det seg å være en dyr reklamebløff. Riktignok var en ganske lokal trener og et par viktige vestlandske spillere med på moroa, men mest av alt var dette et innkjøpt gull. Altså akkurat som mye av den beste norske klubbfotballen fra denne økonomisk spinnville perioden.

Den eneste gangen Bergen har framstått som noe naturlig hjem for norsk klubbfotball, var tidlig på 60-tallet med Kniksen, seriegullet i 1962, 91 scoringer og et nytt mesterskap året etter.

Seinere har det vært et tilnærmet konstant misforhold mellom bergensernes forventninger og de lokale heltenes prestasjoner. Ofte har det skortet på virkelighetsoppfatningen også; Brann har gjerne vært dårligere enn det laget hjemmepublikummet syntes de så.

I så måte kom i hvertfall nytrener Richard Norling hjem da han sist vinter etter flere måneder på treningsfeltet, mente å se et mulig gullag.

DET har årets Brann-mannskap aldri vært. De defensive svakhetene var åpenbare fra første serierunde, og snart ble det tydelig at nivået framover på banen ikke var i nærheten av medaljestandard.

Men likevel:

•• Dette var Bergens eget lag, satt sammen av en blanding av økonomisk krise og godt lokalt rekrutteringsarbeid.

I 2014 pluss noen år framover høres akkurat det ut som oppskriften på all norsk klubbfotball.

KANSKJE var det den erkjennelsen som snek seg inn blant bergenserne denne uka da entusiastiske Bjarte Hjartøy satte igang sin Facebook-aksjon for å få slutt på alle de triste hjemmekampene?

Til vanlig har den samme Hjartøy ry for å være en såkalt "banehopper"; altså omtrent som en nerd som meg som ikke synes jeg har sett et sted ordentlig før jeg har vært innom den lokale fotballbanen. Blant disse nerdene spiller Bjartøy i øverste divisjon etter å ha besøkt samtlige 96 baner i det proffe engelske ligasystemet, men som alle andre har han bare en Stadion å besøke hjemme i Bergen.

Og der spiller Brann fortsatt Tippeliga-fotball.

OM de rundt 13 500 som løftet laget fram til 1 - 0 mot Aalesund, får med seg nye venner; går det an å tro at fornyet kontrakt er mulig. Det er seks hjemmekamper igjen. Fem seire (RBK, Sandnes Ulf, Start, Sarpsborg 08 og Sogndal) og en uavgjort (Molde) gir 16 poeng. Da stopper laget på 31 selv med tap i alle fem bortekampene:

•• Sist høst var 31 poeng nok til å få spille kvalik.

På bølgen i går så Brann ut som et hjemmelag bra nok til å klare noe sånt.

DET i seg selv er en stor forandring, og det er nettopp det som kreves av hjemmepublikummet bak alle norske topplag om sporten skal utvikle seg igjen.

Det kommer nesten ingen kjøpt suksess i årene framover. Fotballen må skapes i den enkelte klubb akkurat som Brann har prøvd med sin gjeng av lokale unggutter.

Som 94 -og 95 årgangene har disse ferske spillerne av og til vært best i landet. Det er et slikt arbeid som over tid skaper en virkelig fotballby.

Altså Bergen slik det så ut på Stadion i går kveld.

 IKKE BARE LOKALT:  Ok; det var en svenske som sørget for 1 - 0 mot Aalesund, men resten av Brann-laget har hele sesongen vært mer lokalt enn noen andre i Tippeligaen. FOTO: Marit Hommedal / NTB scanpix
IKKE BARE LOKALT: Ok; det var en svenske som sørget for 1 - 0 mot Aalesund, men resten av Brann-laget har hele sesongen vært mer lokalt enn noen andre i Tippeligaen. FOTO: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer