Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Endelig en vinner

LILLESTRØM (Dagbladet): To uker etter karrierens største nedtur er Torgeir Bjarmann endelig en vinner. - Jeg er glad, men det er ikke min fortjeneste. Det er lagets, sier Årets Spiller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og der har du LSK-kapteinen. Og mye av juryens grunnlag for kåringen. Og ikke minst svaret på hvorfor Torgeir Bjarmann er den han er.

En av de absolutt beste.

- Uten lagkameratene hadde jeg ikke fått denne utmerkelsen, sier Torgeir Bjarmann. - Jeg er jo ikke den beste fotballspilleren i Norge, det vet jeg. For det er Ørjan Berg - det har jeg sett med egne øyne.

Men;

- Jeg takker, bukker og er veldig ydmyk.

Berg-og-dal-bane-året

Torgeir Bjarmann har ingen seriemesterskap, ingen cupmesterskap og ingen landskamper. Det han derimot har er en sprekk i hodeskallen, ståltråd i kjeven, en sølvmedalje han hater synet av og en famileformue på 300 millioner å forvalte. Så hvorfor driver han med dette - det må da finnes andre gleder her i livet enn å bli banket sønder og sammen av Rosenborg hver eneste gang det lukter gull?

Eller?

- Jeg elsker å trene - jeg elsker å spille fotball, sier Torgeir. - Det er ikke mer komplisert enn det. Og derfor tar jeg en sesong til - minst. Men jeg innrømmer at jeg lekte alvorlig med tanken om å legge opp hvis vi hadde vunnet seriegull.

Da faren hans døde brått i slutten av mai, var det å legge fotballskoa på hylla det siste Torgeir Bjarmann tenkte på. Fordi han er sønn av far sin.

- Han var en vinner, sier Torgeir. - Han lærte meg at man ikke skal sture og synes synd på seg sjøl uansett hvor svart det ser ut. Og det holdt meg oppe i den tyngste perioden. Jeg visste at han ville jeg skulle spille fotball.

Da yngstesønnen Jonus ble født i juli, ble det lys i mørket.

Juryens begrunnelse

«I en fotballvirkelighet som i stadig større grad preges av kynisme og økonomiske egeninteresser, står vinneren fram som et symbol på noen av grunnverdiene i dretten generelt, og fotballen spesielt; Lojalitet, moral og en klar fellesskapstanke.

MEN: Først og fremst er han en meget dyktig fotballspiller - og det er hovedargumentet i begrunnelsen. Han er tøff, målfarlig, taktisk klok - og en naturlig lederskikkelse på banen.

At vinneren ikke har særlig mange synlige meritter etter så mange år i toppfotballen skal ikke brukes som noe hovedpoeng i denne sammenheng. Men det er ikke til å underslå at det historiske motivet gjorde beslutningen ekstra enkel - og ekstra gledelig».

- Året har inneholdt alt, sier han. - For meg personlig har det svingt fra de dypeste daler til de høyeste topper. Og i én kamp etter at far døde - vi spilte mot Molde - måtte jeg gå av banen etter 28 minutter.

- Jeg orket ikke mer, var kvalm og utslitt og redd for at det skulle gå riktig galt.

Knusende nederlag

Sportslig gikk det også galt. Til slutt. Rosenborg fratok Torgeir Bjarmann seriegullet i siste serieomgang akkurat slik de robbet ham for cupgullet i siste spilleminutt i 1992.

- Jeg trodde ikke jeg skulle ta sølvet så hardt, sier han oppriktig. - For å være helt ærlig har jeg ikke sett på sølvmedaljen i det hele tatt. For da jeg hadde for få kamper til å få seriegullet i 1989 trodde jeg at min tur ville komme. Her jeg sitter nå er jeg ikke like sikker.

- ???????

- Når du tar 56 poeng og ikke vinner serien - da blir det vanskelig. Det er jo ingen ting som sier at Lillestrøm vil være i toppen til neste år også.

- Rosenborg har ødelagt mye?

- Ja, og det er OK. - Når Lillestrøm først skal tape er det greit at Rosenborg vinner. For heller dem enn andre - de er proffe både på og utenfor banen. Og så kan de feire med stil.

- Hva med landslaget - forhåpninger?

- Nei, ingen. Og jeg vil heller ende karrieren med null landskamper enn én. Og derfor blir det null, jeg vet det ikke, men det blir det. Torgeir Bjarmann kommer til å ende karrieren som klubbspiller.

Framtid i Solstrålen

Når det skjer går han rett inn i en planlagt framtid. Så planlagt at han, som han sier det sjøl, kan gå rett inn i ny jobb hvis han f.eks. skulle være så uheldig å ryke korsbåndet på neste trening. Og det er nok derfor LSK-kapteinen aldri har prøvd seg i utlandet.

Han har jo aldri trengt det.

- Innstillingen min til utenlandsspill har vært feil, sier han. - Jeg har hele tida vært bevisst på hva jeg skal gjøre etter fotballen. Og etter at faren min døde ble jeg enda klarere. Derfor driver jeg nå og posisjonerer meg for framtida.

Bjarman-familiens formue ligger i selskapet Solstrålen. Vi snakker om ca. 300 millioner kroner. Og det er disse pengene Bjarmann skal forvalte. Til Bjarmanns beste.

- Det er famileformuen som er viktigst, sier han. - Sånn at fars barnebarn og flere generasjoner etter dem får glede av det han skapte. For pengene skal gå videre i Bjarmann-slekta. Og i første omgang blir det min jobb å sørge for at de gjør det.

<B>JUBLER MED GUTTA:</B> - Jeg elsker å spille fotball, sier Torgeir Bjarmann. Her jubler han sammen med lagkameratene etter at Lillestrøm slo Brann i kvartfinalen i cupen 28.august i år.
Hele Norges coronakart