Endelig et fotballand

Stadion José Alvalade står fortsatt. Ellers er det meste snudd opp ned i Portugal.

LISBOA (Dagbladet): Noen sier at Portugal selv med store Eusebio og store klubbtriumfer egentlig ikke er et ekte fotballand.

Det stemte kanskje til i går, men i dag synger portugiserne seierssanger.

Noe større enn å slå Spania ut av EM går det ikke å oppleve ved hjelp av en eneste fotball.

DET BEGYNTE

med nasjonalsangen før kampstart. Tusener av portugisere skrek seg gjennom den som om de måtte synge for resten av de 10 millionene som ikke fikk plass på Alvalade denne søndagskvelden.

Mens de sang, løftet folk skjerfene med de portugiske fargene, strammet dem foran seg og bandt det spanske herrefolket for resten av kvelden.

Såpass magi må til for å slå en overmektig nabo for første gang på 23 år.

RESTEN AV

seieren var vilter jobbing og noen lykkelige øyeblikk. Den første halvtimen kastet de portugisiske spillerne seg fram, taklet lufta ut av alt som var kledd spansk og presenterte fenomenet Ronaldo for verdenspublikummet.

Som Manchester United-yngling er Ronaldo et must blant kjennere, men i EM er det blitt med innhopp etter pause. I denne siste sjansen var scenen hans i en halv time.

FOR MED

Ronaldo er det oppvisning det dreier seg om. Det er stilen som gjør ham til et fotballfenomen. Serien med saksehopp over ballen har ikke eldre folk sett siden TV-sport på søndagene var endeløse timer med hvite lange underbukser over bøylehesten.

Den spanske høyrebacken Raul Bravo er for ung til å ha fått med seg denne tvilsomme moroa. Faktisk fikk han ikke med seg noen ting i går kveld, heller. Så fort virvlet Ronaldos bein over ballen, og så var de borte både portugiser og ball.

MEN MÅL

ble det ikke i Portugals entusiastiske halvtime, og mål hadde det neppe blitt om ikke Nuno Gomes hadde truffet på et noe tilfeldig langskudd.

Det er ingen grunn til å plage hyggelige verter med dårlige følelser, men foreløpig likner ikke portugiserne noe mesterlag.

De har imidlertid skaffet seg en mestertrener.

Storvokste Luiz Felipe Scolari ble kjøpt inn fra Brasil for halvannet år siden for å presse det siste ut av en sjelden god portugisisk fotballgenerasjon. Treneren for de regjerende verdensmesterne har rykte for å skvise ut resultater koste hva det koste vil.

BIG PHIL

er - det kraftfulle kallenavnet til tross - kjent for å sno seg ut av de minste smutthull uten å ta med seg for mange prinsipper. Mot Russland forleden, rev han plutselig ned halve grunnmuren han har bygd det portugisiske landslaget på. Det skaffet vertene en ny sjanse etter den nitriste EM-åpningen.

Som brasiliansk landslagssjef var Scolari i enda verre trøbbel etter tre tap på sine første fem kamper i kvalifiseringen til 2002-VM. Da hadde Brasil allerede kastet tre trenere i løpet av ett år, og Big Phil hadde blitt den fjerde om han ikke hadde ført laget til seier mot Venezuela.

Også den triumfen kom etter at Big Phil hadde byttet fire spillere og dessuten endret angrepsformasjon. Så ble det VM likevel og til slutt VM-gull etter en oppvisning i taktisk godt balansert spill.

I GÅR

plusset han på en oppvisning i makt da han plukket nasjonalsmykket Figo av banen mens spanjolene presset på som verst. Slikt gjør bare en trygg trener.

Nettopp Scolaris evne til å skifte strategi er det beste argumentet for at et portugisisk lag med klare mangler kan stoppe mer forutsigbare England.

Bare et par baller skal på plass før nettopp dette blir kvartfinalen. Bedre motstander enn fotballens mor kan ikke et nytt fotballand ønske seg i sin egen fest.

FEIRET I NATT: Det var full fest i gatene i Portugals hovedstad Lisboa i natt.
<B>HELTEN: Nuno Gomes scoret målet som sendte Portugal videre og Spania ut av EM.