Endelig på rett spor?

I BESTE FALL er det kaoset som råder i norsk friidrett et resultat av amatørmessig lederskap, i verste fall ser vi konturene av en råtten kultur preget av selvopptatthet og arroganse. Som Dagbladet skriver i dag har Friidrettsforbundet nå tatt til vettet og bedt om hjelp fra Olympiatoppen. Offisielt snakkes det om et faglig samarbeid, men i praksis handler dette om behovet for regelrett nødhjelp for å få det skakkjørte Friidrettsforbundet på rett kjøl.

Henvendelsen til Olympiatoppen har nok ikke vært smertefri for friidrettslederne, for som Dagbladet avslørte tidligere i sommer har friidretten tidligere ikke ønsket innblanding fra ekspertene på toppidrettssenteret. Dagbladet kjenner til at Olympiatoppen ved flere anledninger har kontaktet Friidrettsforbundet og tilbudt assistanse, uten å bli ønsket velkommen.

NÅ SER DET UT SOM at det blir et samarbeid likevel. Det er i så fall på høy tid. Sommerens begredelige innsats i friidretts-EM viste hvilken sportslig bølgedal norsk friidrett befinner seg i. Skal vi reise oss fram mot OL i Aten i 2004 må fokuset snarest rettes på det sportslige. Og det kommer til å kreve en solid snuoperasjon fra den sittende ledelsen i forbundet.

For norsk friidrett har de siste månedene sett ut til å være smittet av et selvdestruerende virus. Og i stedet for å ta sykdomstegnene på alvor virker det som om friidrettsledelsen gjør hva de kan for å øke feberen.

ET NYTT EKSEMPEL på dette så vi på torsdag. Da hadde Friidrettsforbundet kalt inn til et åpent møte for å diskutere strategiske valg for framtida. Et prisverdig tiltak, men i stedet for å virke samlende og konstruktive, snubler de nok en gang i satsøyeblikket og ender opp i en ny krangel på grunn av amatørmessig møteinnkallelse og unødvendige, forvirrende signaler om møtets karakter.

Og bildet blir ikke bedre om man minner om flere episoder fra friidrettskalenderens nære fortid:

  • Den flaue innsatsen under sommerens EM er nevnt. I etterkant av dette mesterskapet og i forkant av friidretts-NM avslørte Dagbladet flere kritikkverdige forhold rundt hvordan Friidrettsforbundet har vært ledet de siste åra. Det var blant annet her forbundets vraking av samarbeidet med Olympiatoppen ble avdekket.
  • Den voksende kritikken kulminerte i at forbundets sportssjef, Per Øyvind Mørk, trakk seg fra stillingen på NMs siste dag.
  • Offentliggjøringen av Marius Bakkens jernforgiftning ble den neste skandalen. Hans trener Frank Evertsen, som hadde gitt Bakken jerninjeksjoner intravenøst, ble sparket av Olympiatoppen med umiddelbar virkning.
  • Samtidig har rusproblemene til Pål Arne Fagernes kommet som stadige salte drypp inn i friidrettens åpne sår. Forbundsledelsen har framstått famlende og usikre i hvordan de skal takle sitt kanskje aller største medaljehåp. Som et utropstegn i kaoset var det selvsagt utskjelte Fagernes som ble tildelt Kongepokalen under årets friidrets-NM.
  • Samtidig pågår slaget om Bislett uten at friidrettens ledere har maktet å bli en synlig aktør. I går kom nyheten om at Oslo får en ny sjanse til å fortsette som Golden League-by, forutsatt at Bislett oppfyller internasjonale standarder. Norsk friidrett får dermed en sjanse på overtid til å bidra i kampen for å bevare/fornye Bislett.

Skal friidrettsforbundet komme seg ut av denne hengemyra holder det ikke å be Olympiatoppen om hjelp. Man må samtidig ta et oppgjør med den kontinuerlige skittkastingen og krangelen som pågår mellom forskjellige aktører og leirer i friidrettssandkassa.

Selvopptattheten og arrogansen i dette landets tredje eldste særforbund kan ikke sammenliknes med noe annet i Idretts-Norge. Det er fristende å kalle Friidrettsforbundet for idrettens Arbeiderparti. Stappfullt av tradisjon og erfaring, men uten evne til å få topp og bredde, ledere og aktive til dra lasset sammen.