Sist Ingeborg Marken sto på jentepallen sto hun øverst. Inntil i går var Super G-seieren fra Lillehammer for snart to år siden den første og siste gangen jenta var i nærheten av de absolutt beste. Og det skyldes ikke det idrettsfolk flest omtaler som små marginer, dårlige dager og uflaks. Det skyldes rett og slett at Ingeborg Marken ble lei.

- Jeg hadde vunnet et verdenscuprenn, nådd et mål, og på toppen av det fikk jeg kjæreste, sier Ingeborg. - Etter seieren på Lillehammer betydde ikke skikjøringa så veldig mye. Og derfor ble resultatene som de ble. Dårlige.

Ingen unnskyldninger

Ingeborg Marken kunne brukt en ryggoperasjon i fjor sommer som unnskyldning for den manglende farten på skia. Det gjør hun ikke. For erkjennelsen etter gårsdagens pall-comeback i Val d'Isere forteller hvor manglene har ligger.

Ikke i ryggen, men i hodet.

- Jeg har ikke vært tøff nok, sier Ingeborg. - Jeg har vært litt feig, valgt sikre linjer, og gjør man det går klokka fort.

Artig igjen

Med tredjeplassen i Val d'Isere snakker Ingeborg Marken om en terskel som er forsert. Det er plutselig artig å kjøre på ski igjen.

- Fram til dette rennet har jeg følt at teknikken har stemt veldig bra. Likevel har jeg stått og stampet resultatmessig. Men i dag bestemte jeg meg for å ta sjanser, og dermed kom farten også.

• Vind i fjellet gjorde gårsdagens jenteutfor til en sprintutgave over to omganger. Da den første var kjørt ledet Ingeborg Marken på Tysklands superduo Katja Zeizinger og Hilde Gerg med henholdsvis to og tre hundredeler.

- Jeg ville ha et bra resultat og ble nok litt forsiktig i andre omgang, sier Ingeborg Marken.